Bokmålsordboka
gjengivelse
substantiv hankjønn
gjengiving
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gjengivelse | gjengivelsen | gjengivelser | gjengivelsene |
| en gjengiving | gjengivingen | gjengivinger | gjengivingene | |
| hunkjønn | ei/en gjengiving | gjengivinga | ||
Betydning og bruk
- det å gjengi (1)
- framstilling (1) som gjengir noe;kopi
Eksempel
- en god gjengivelse av originalen