Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 119 oppslagsord

lukt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lukt, fra lavtysk , opprinnelig ‘luftstrøm’; samme opprinnelse som luft og loft

Betydning og bruk

(egenskap hos stoff i gassform til) påvirkning av luktecellene;
duft (1), ange (1
Eksempel
- kjenne lukten av nystekt brød;
- gå etter lukten;
- det er en ubestemmelig lukt her
- - fjøslukt
  - svettelukt
  - vellukt
luktesans
Eksempel
- miste smak og lukt på grunn av forkjølelse

Artikkelside

lukt 2

adverb

Opphav

jamfør lukke (; av norrønt lykja ‘lukke, slutte’

Betydning og bruk

beint (, rett (, 6), direkte (1)

Eksempel

slenge noe lukt i ansiktet på noen;
det bærer like lukt mot stupet;
slå seg lukt i hjel

Artikkelside

luke 2

verb

Opphav

fra lavtysk ‘trekke, nappe’

Betydning og bruk

renske ugress med hånd (og samtidig tynne ut plantene)
Eksempel
- luke et bed;
- luke ugress
i overført betydning: fjerne noe uønsket fra en helhet
Eksempel
- luke ut de verste feilene i stilene

Artikkelside

lukte

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (

Betydning og bruk

(ha evne til å) kjenne lukt
Eksempel
- lukte på en rose;
- jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
sende ut;
gi fra seg lukt;
ange (2
Eksempel
- det lukter godt her;
- det luktet kokt kål i oppgangen

Faste uttrykk

lukte lunta
ane uråd;
få mistanke
lukte på
beskjeftige seg overflatisk med;
holde på med noe i kort tid
jeg har luktet litt på læreryrket
lukte seg til
gjette seg til noe
jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
penger lukter ikke
penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem

Artikkelside

helvete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt helvíti, av hel ‘død, dødsrike’ og víti ‘straff’

Betydning og bruk

sted der de fortapte blir pint og straffet hos Djevelen etter døden
Eksempel
- pines i helvete;
- himmel og helvete;
- be noen dra til helvete;
- jeg skal gjøre helvete hett for deg!
- det gikk lukt til helvete;
- hun er svigermoren fra helvete
brukt som bannord
Eksempel
- hva i helvete er det du gjør?
- noe så inn i helvete kjedelig!
- helvete heller!
i overført betydning: fælt, uhyggelig sted
Eksempel
- arbeidet i gruvene var et helvete;
- skyttergravenes helvete

Faste uttrykk

faen i helvete
brukt for å uttrykke sinne
faen i helvete, så kaldt det er!
hold kjeft, for faen i helvete!
fy til helvete
brukt for å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
fy til helvete som det stinker!
helvetes forgård
forferdelig sted eller sinnstilstand
være i helvetes forgård;
fengselet var helvetes forgård
når helvete fryser til is
aldri eller med svært liten sannsynlighet
jeg gir meg først når helvete fryser til is

Artikkelside

eterisk olje

Betydning og bruk

flyktig olje i krydder eller plante som gir karakteristisk smak og lukt, særlig brukt i parfyme;

Se: eterisk

Artikkelside

vær 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt veðr

Betydning og bruk

tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Eksempel
- dårlig vær;
- det er varmt i været
- - godvær
  - regnvær
  - sommervær
  - vintervær
(høyere) luft(lag)
Eksempel
- stige til værs;
- hendene i været!
sterk vind (og nedbør)
Eksempel
- været stod på fra havet;
- seile mot været
pust (1, 1), åndedrag
Eksempel
- trekke været;
- ta etter været;
- dette utstyret kan ta været fra noen hver
lukt (1, 1), teft (1)
Eksempel
- hunden hadde været av en bjørn

Faste uttrykk

be om godt vær
be om nåde
bort i/borti været
uten noen mening eller sammenheng
hun svarte bort i været;
ytringene var helt borti været
gå i været
stige sterkt
prisene gikk i været
i hardt vær
i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
han er i hardt vær etter avsløringene;
oljeindustrien er ute i hardt vær
i hytt og vær
uten en plan eller bestemt hensikt;
på måfå
dele ut klemmer i hytt og vær
komme under vær med
(ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
folk kom under vær med hva som var på gang
ligge på været
ligge omtrent stille mot vinden
båten lå på været
skyte i været
- rage høyt
  fjelltoppen skjøt i været foran oss
- vokse fort
  jenta har skutt i været;
  prisene skyter i været
snakke om vær og vind
snakke om løst og fast

Artikkelside

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Betydning og bruk

ubehagelig, plagsom, skadelig;
jamfør vondt
Eksempel
- en vond lukt;
- ha vond samvittighet;
- det var vondt å miste barnet
- brukt som adverb:
  smake vondt;
  au, det gjør vondt;
  det er ikke vondt ment
vanskelig, innviklet, problematisk
Eksempel
- de er i en vond situasjon
sint
Eksempel
- være vond på noen
ondskapsfull, ond
Eksempel
- en farlig og vond kvinne
- brukt som substantiv:
  kampen mellom det gode og det vonde
brukt som substantiv: trolldom
Eksempel
- sette vondt på folk

Faste uttrykk

det en ikke vet, har en ikke vondt av
det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
gammel vane er vond å vende
det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
gjøre vondt verre
gjøre noe negativt enda dårligere
ha vondt av
synes synd på
ha vondt for
ha problemer med
jeg har vondt for å tro det
ta det vonde med det gode
gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon

Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

av lavtysk swak

Betydning og bruk

som har liten styrke;
veik, kraftløs
Eksempel
- ha svake muskler;
- han er fysisk svakere enn de andre guttene;
- en svak vind;
- motoren er for svak
som tåler lite;
sykelig, skrøpelig
Eksempel
- ha svake nerver;
- han er svak etter operasjonen
som har liten innvirkning eller kraft
Eksempel
- en svak protest;
- svak motstand;
- en svak gruppe
- brukt som substantiv:
  de svake i samfunnet;
  ta vare på de svakeste
- brukt som adverb:
  de svakest stilte skal skjermes
som har liten makt eller autoritet
Eksempel
- en svak ledelse
som en nesten ikke legger merke til
Eksempel
- kjenne en svak lukt;
- høre en svak lyd;
- en svak nedgang i arbeidsledigheten;
- inflasjonen ble svakere enn ventet
- brukt som adverb:
  rommet er svakt opplyst;
  terrenget helte svakt
lite fast;
unnfallende
Eksempel
- være svak i troen
lite solid;
usikker
Eksempel
- ha svak økonomi
lite vellykket;
dårlig
Eksempel
- en svak prestasjon;
- svake resultater;
- laget har fått en svak start på sesongen;
- en av forfatterens svakeste bøker;
- å slippe inn mål på slutten av kampen er for svakt
- brukt som adverb:
  den norske krona står svakt
i språkvitenskap: med regelmessig bøying;
til forskjell fra sterk (11)

Faste uttrykk

det svake kjønn
utdatert betegnelse for kvinner
svak bøyning
bøying med tillagt bøyingsendelse i preteritum;
til forskjell fra sterk bøyning
svak side
feil, mangel
trekke fram en svak side ved organisasjonen;
forslaget har sine svake sider
svake substantiv
substantiv som ender på trykksvak vokal;
til forskjell fra sterke substantiv
svake verb
verb som får bøyingsendelse i preteritum;
til forskjell fra sterke verb
'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
være svak for
gjerne ville ha;
ikke kunne motstå
han er svak for sjokolade

Artikkelside

stram

adjektiv

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

fast, strak, utspent
Eksempel
- stram line
- som slutter fast til
  beltet var for stramt;
  kjolen satt stramt over hoftene
rank, spenstig
Eksempel
- en stram fyr;
- gjøre stram honnør
- elegant, fjong
  han var virkelig stram i den nye dressen
spent (1, stiv
Eksempel
- et stramt drag om munnen;
- bli stram i maska, ansiktet
sterk, ram (4, 4)
Eksempel
- en stram lukt
streng (2, hard, knapp (2
Eksempel
- et stramt budsjett;
- stramt arbeidsmarked – vanskelig å få nok arbeidskraft;
- stramme tidsrammer

Faste uttrykk

kjøre med stramme tøyler
holde under streng kontroll

Artikkelside

Nynorskordboka 149 oppslagsord

lukt 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukt, frå lågtysk , opphavleg ‘luftstraum’; same opphav som luft og loft

Tyding og bruk

(eigenskap hos stoff i gassform til) påverknad på luktecellene;
duft (1), ange (1
Døme
- lukta av nysteikt brød;
- det er ei vond lukt her;
- lukta reiv i nasen
- - godlukt
  - matlukt
  - skitlukt
luktesans
Døme
- miste lukt og smak på grunn av forkjøling

Artikkelside

lukt 2

adverb

Opphav

av norrønt lykja ‘lukke, slutte’; jamfør lukke (

Tyding og bruk

beint (, rett (, 7), direkte (1)

Døme

dei flaug lukt på meg;
kaste noko like lukt utfor stupet;
slå seg lukt i hel;
det bles lukt gjennom veggen

Artikkelside

luke 2

luka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘rykkje, nappe’

Tyding og bruk

reinske ugras med hand (og samstundes tynne ut plantene)
Døme
- luke eit bed;
- luke ugras;
- luke gulrot
i overført tyding: ta vekk noko uønskt frå ein heilskap
Døme
- luke ut dei verste feila i stilane

Artikkelside

lukte

lukta

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (

Tyding og bruk

(ha evne til å) kjenne lukt
Døme
- lukte på blomstrane;
- eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
sende ut;
gje frå seg lukt;
ange (2
Døme
- eplet luktar godt;
- det luktar stramt her;
- det lukta steikt lauk i heile huset

Faste uttrykk

lukte lunta
ane uråd;
få mistanke
lukte på
halde på med noko overflatisk;
halde på med noko i kort tid
eg har lukta litt på læraryrket
lukte seg til
gjette seg til noko
eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
pengar luktar ikkje
pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei

Artikkelside

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana munnen
Døme
- ein saus med fyldig smak;
- krydder har sterk smak;
- det er god smak på jordbæra
evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
smakssans
Døme
- dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
liten bit;
smakebit
Døme
- få ein smak av den nysteikte kaka
hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
stil
Døme
- kvar sin smak!
- smaken som rår mellom folk
evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
estetisk sans
Døme
- ha god smak

Faste uttrykk

falle i smak
vekkje velvilje eller velvære
maten fall i smak;
humor som fell i smak
få smaken på
få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
få smaken på økologisk mat;
han fekk smaken på surfing
smak og behag
personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
smak og behag kan ikkje diskuterast
vond/flau/dårleg smak i munnen
dårleg kjensle;
skamkjensle
ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

ufrisk

adjektiv

Tyding og bruk

om mat og drikke: som har tapt seg i smak, lukt, farge eller konsistens;
ikkje frisk (2, 1);
skjemd (2, 2)
Døme
- ufrisk mjølk;
- ufrisk smak
om luft, lukt eller liknande: ikkje rein og forfriskande;
tung, kvalm
Døme
- ufrisk pust;
- ufrisk luft
om (hud)farge: utan friskleik;
bleik, gusten
ikkje frisk (2, 4);
sjuk (1)
Døme
- vere ufrisk i magen
i overført tyding: skadeleg, nedbrytande
Døme
- ufriske stader

Artikkelside

uheimleg, uheimsleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje høyrer til eller er særmerkt for heimstaden eller heimlandet;

ikkje heimleg (1);

framandvoren

Døme

uheimleg tankegang;
ein uheimleg lukt

Artikkelside

øyden

adjektiv

Opphav

jamfør færøysk oyðin ‘aud, ubygd, berr’; samanheng med øyde (

Tyding og bruk

aud (1), forlaten
Døme
- jorda var aud og øyden;
- eit øyde hus;
- det er så øyde her
- brukt som adverb:
  garden låg øyde;
  huset stod øyde
om lukt, smak eller liknande: gammal, ufrisk
Døme
- øyden smak
1. brukt som adverb:
  det luktar øyde
som heilt vantar noko;
lens (2, 1), snau (2, 3), aud (2)
Døme
- øyden for pengar;
- vi var reint øydne for mat
som bruker mykje;
lite sparsam;
øydsam
Døme
- ho er svært øyden i hushaldet

Faste uttrykk

leggje øyde
leggje brakk;
rasere, øydeleggje

Artikkelside

vêr 2, ver 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veðr

Tyding og bruk

tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Døme
- fint vêr;
- det er kaldt i vêret
- - godvêr
  - sommarvêr
  - styggevêr
  - vintervêr
(høgare) luft(lag)
Døme
- stige til vêrs;
- hendene i vêret!
sterk vind (og nedbør)
Døme
- vêret stod på frå havet;
- sigle mot vêret
pust (1, andedrag
Døme
- dra vêret;
- ta etter vêret;
- dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
lukt (1, 1), teft (1)
Døme
- hunden hadde vêret av ein bjørn

Faste uttrykk

be om godt vêr
freiste å oppnå godvilje;
be om nåde
bort i/borti vêret
utan noko meining eller samanheng
ho svarte bort i vêret;
meldinga var heilt borti vêret
få vêret av
få greie på noko (løynleg)
gå i vêret
stige sterkt
prisane gjekk i vêret
i hardt vêr
i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
oppdrettsnæringa er i hardt vêr;
ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
i hytt og vêr
utan ein plan eller eit bestemt føremål;
på måfå
han svarte i hytt og vêr
liggje på vêret
liggje mest stille mot vinden
båten låg på vêret
skyte i vêret
- rage høgt
  fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
- vekse fort
  jenta har skote i vêret;
  prisane skyt i vêret
snakke om vêr og vind
snakke om laust og fast

Artikkelside

Side 1 av 15

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 119 oppslagsord

lukt 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

lukt 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

luke 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

lukte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

helvete

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

eterisk olje

Betydning og bruk

vær 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vond

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

svak

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stram

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 149 oppslagsord

lukt 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

lukt 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

lukt 1

lukt 2

luke 2

vær 3

lukt 1

lukt 2

luke 2

slå 2

vêr 2, ver 2