Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
278 treff

Bokmålsordboka 125 oppslagsord

lukt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lukt, fra lavtysk , opprinnelig ‘luftstrøm’; samme opprinnelse som luft og loft

Betydning og bruk

  1. (egenskap hos stoff i gassform til) påvirkning av luktecellene;
    Eksempel
    • kjenne lukten av nystekt brød;
    • gå etter lukten;
    • det er en ubestemmelig lukt her
  2. Eksempel
    • miste smak og lukt på grunn av forkjølelse
Artikkelside

lukt 2

adverb

Opphav

jamfør lukke (2; av norrønt lykja ‘lukke, slutte’

Betydning og bruk

Eksempel
  • slenge noe lukt i ansiktet på noen;
  • det bærer like lukt mot stupet;
  • slå seg lukt i hjel
Artikkelside

luke 2

verb

Opphav

fra lavtysk ‘trekke, nappe’

Betydning og bruk

  1. renske ugress med hånd (og samtidig tynne ut plantene)
    Eksempel
    • luke et bed;
    • luke ugress
  2. i overført betydning: fjerne noe uønsket fra en helhet
    Eksempel
    • luke ut de verste feilene i stilene
Artikkelside

lukte

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Betydning og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Eksempel
    • lukte på en rose;
    • jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
  2. sende ut;
    gi fra seg lukt;
    Eksempel
    • det lukter godt her;
    • det luktet kokt kål i oppgangen

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    beskjeftige seg overflatisk med;
    holde på med noe i kort tid
    • jeg har luktet litt på læreryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noe
    • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
  • penger lukter ikke
    penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem
Artikkelside

stram

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er tøyd eller strammet ut;
    fast, strak, utspent
    Eksempel
    • stram line
  2. som slutter fast til
    Eksempel
    • beltet var for stramt;
    • kjolen satt stramt over hoftene
  3. rank, spenstig
    Eksempel
    • en stram fyr;
    • gjøre stram honnør
  4. som tar seg godt ut;
    elegant, fjong
    Eksempel
    • han var virkelig stram i den nye dressen
  5. spent, stiv
    Eksempel
    • et stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska
  6. om mat: som smaker eller lukter skarpt og ramt;
    sterk
    Eksempel
    • en stram lukt
  7. som det finnes lite av eller er sterkt begrenset;
    streng, hard, knapp
    Eksempel
    • et stramt budsjett;
    • stramt arbeidsmarked;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • på stram line
    med begrenset spillerom;
    situasjon der en må ta ulike hensyn
    • balansere på stram line;
    • han må manøvrere på stram line for å finne rollen som brobygger
Artikkelside

sitronmelisse

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør melisse

Betydning og bruk

krydderplante med rynkete blad og sitronlignende lukt;
Melissa officinalis
Artikkelside

utdunsting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

utdunstning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å sende ut dunst (1), lukt eller damp
Eksempel
  • utdunstingen fra kroppen
Artikkelside

søthet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være søt (1);
det å ha søt (1) smak, lukt eller lignende;
Eksempel
  • en balanse mellom syre og søthet
Artikkelside

søtlig

adjektiv

Betydning og bruk

(litt) søt (1);
Eksempel
  • en søtlig drikk;
  • en søtlig lukt
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Betydning og bruk

  1. som har en behagelig og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsatt sur (1)
    Eksempel
    • søte kaker;
    • vinen var litt for søt;
    • den søte duften av varm sjokolade;
    • kaka var søtere enn jeg liker
    • brukt som adverb:
      • kjeksene smaker søtt;
      • det dufter søtt av blomster
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Eksempel
    • de unner seg noe søtt til kaffen;
    • hun er glad i det søte
  3. som ikke er sur (2) eller salt (2;
    Eksempel
    • søt melk;
    • søtt vann
  4. som er lett å like;
    Eksempel
    • for en søt gutt;
    • en søt historie;
    • den søte katten;
    • de søteste små sokkene;
    • dette huset er virkelig søtt
  5. som uttrykker varme og inderlige følelser;
    Eksempel
    • et søtt kyss;
    • han hvisket de søteste ord i øret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god morgen, søteste du!
  6. som gir en av følelse av glede, velvære, fred eller lignende;
    Eksempel
    • ligge i sin søteste søvn;
    • den søte juletiden
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Eksempel
    • være søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte liv
    (etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus
    • leve det søte liv;
    • drømmen om det søte liv
  • hevnen er søt
    det kjennes godt å gjengjelde etter noe en ser som en urett eller krenkelse
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
  • søte bror
    (oftest i den uoffisielle formen søta bror);
    Sverige, svensker
    • Ola og Kari Nordmann drar til søta bror for å handle;
    • hun kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

Nynorskordboka 153 oppslagsord

lukt 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukt, frå lågtysk , opphavleg ‘luftstraum’; same opphav som luft og loft

Tyding og bruk

  1. (eigenskap hos stoff i gassform til) påverknad på luktecellene;
    Døme
    • lukta av nysteikt brød;
    • det er ei vond lukt her;
    • lukta reiv i nasen
  2. Døme
    • miste lukt og smak på grunn av forkjøling
Artikkelside

lukt 2

adverb

Opphav

av norrønt lykja ‘lukke, slutte’; jamfør lukke (3

Tyding og bruk

Døme
  • dei flaug lukt på meg;
  • kaste noko like lukt utfor stupet;
  • slå seg lukt i hel;
  • det bles lukt gjennom veggen
Artikkelside

luke 2

luka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘rykkje, nappe’

Tyding og bruk

  1. reinske ugras med hand (og samstundes tynne ut plantene)
    Døme
    • luke eit bed;
    • luke ugras;
    • luke gulrot
  2. i overført tyding: ta vekk noko uønskt frå ein heilskap
    Døme
    • luke ut dei verste feila i stilane
Artikkelside

lukte

lukta

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Tyding og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Døme
    • lukte på blomstrane;
    • eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
  2. sende ut;
    gje frå seg lukt;
    Døme
    • eplet luktar godt;
    • det luktar stramt her;
    • det lukta steikt lauk i heile huset

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    halde på med noko overflatisk;
    halde på med noko i kort tid
    • eg har lukta litt på læraryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noko
    • eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
  • pengar luktar ikkje
    pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei
Artikkelside

stram

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som er tøygd eller stramma ut;
    fast, strak, utspend
    Døme
    • stram line
  2. som sit tett og fast kring noko
    Døme
    • beltet var for stramt;
    • buksa sat stramt kring hoftene og låra
  3. rak, spenstig;
    fast, korrekt, skikkeleg
    Døme
    • ein stram fyr;
    • gjere stram honnør
  4. som tar seg godt ut;
    flott, elegant
    Døme
    • han er verkeleg stram i den nye dressen
  5. spent, stiv;
    streng
    Døme
    • eit stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska
  6. om mat: som smaker eller luktar skarpt og ramt;
    sterk
    Døme
    • ei stram lukt
  7. som det finst lite av eller er sterkt avgrensa;
    hard, knapp, streng
    Døme
    • eit stramt budsjett;
    • det er ein stram arbeidsmarknad;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • på stram line
    med avgrensa spelerom;
    situasjon der ein må ta ulike omsyn
    • den finske presidenten balanserte på stram line mellom aust og vest
Artikkelside

sitronmelisse

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør melisse

Tyding og bruk

krydderplante med rukkete blad og sitronliknande lukt;
Melissa officinalis
Artikkelside

utdunsting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å sende ut dunst (1), lukt eller damp
Døme
  • utdunstingane frå dei våte ullkleda
Artikkelside

utev

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tev

Tyding og bruk

stygg lukt;
Artikkelside

umiskjenneleg

adjektiv

Opphav

av miskjenne

Tyding og bruk

som ein lett kjenner att;
tydeleg, openberr, typisk
Døme
  • høyre ein umiskjenneleg lyd;
  • kjenne ei umiskjennelig lukt av blaut mose
Artikkelside

solbær

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. busk i ripsfamilien med svarte bær og blad med sterk lukt;
    Ribes nigrum
  2. svart bær som veks i klasar på solbærbuskar
    Døme
    • lage saft og syltetøy av solbæra
Artikkelside