Bokmålsordboka
ange 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ange | anger | anga | har anga | ang! |
| anget | har anget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| anga + substantiv | anga + substantiv | den/det anga + substantiv | anga + substantiv | angende |
| anget + substantiv | anget + substantiv | den/det angede + substantiv | angede + substantiv | |
| den/det angete + substantiv | angete + substantiv | |||
Opphav
norrønt angaBetydning og bruk
gi fra seg ange (1;
lukte
Eksempel
- det anger av nyslått høy;
- asfalten anget av tjære og sand