Bokmålsordboka
luke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å luke | luker | luka | har luka | luk! |
| luket | har luket | |||
| lukte | har lukt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| luka + substantiv | luka + substantiv | den/det luka + substantiv | luka + substantiv | lukende |
| luket + substantiv | luket + substantiv | den/det lukede + substantiv | lukede + substantiv | |
| den/det lukete + substantiv | lukete + substantiv | |||
| lukt + substantiv | lukt + substantiv | den/det lukte + substantiv | lukte + substantiv | |
Opphav
fra lavtysk ‘trekke, nappe’Betydning og bruk
- renske ugress med hånd (og samtidig tynne ut plantene)
Eksempel
- luke et bed;
- luke ugress
- i overført betydning: fjerne noe uønsket fra en helhet
Eksempel
- luke ut de verste feilene i stilene