Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
134 treff

Bokmålsordboka 103 oppslagsord

løpe

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    til forskjell fra gå (1)
    Eksempel
    • løpe fort;
    • de løper om kapp;
    • han har løpt fra meg;
    • hun løp forbi alle;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly omkring;
    reke rundt
    Eksempel
    • løpe rundt med sladder
  3. dra vekk;
    rømme;
    gå fra
    Eksempel
    • løpe sin vei;
    • løpe fra ansvaret sitt;
    • tiden løp fra henne
  4. om ting, sak, forestilling eller lignende: være i bevegelse;
    endre form;
    gå
    Eksempel
    • jorda løper rundt sola;
    • elva løper ut i havet;
    • veien løper langs sjøen;
    • la tankene løpe
  5. regnes fra;
    gjelde fra
    Eksempel
    • husleien løper fra nyttår
  6. om hunndyr, særlig ku: vise brunst (og pare seg)
  7. om melk: bli tykk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • fristen løp ut ved midnatt
Artikkelside

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Betydning og bruk

  2. brukt forsterkende i spørsmål
    Eksempel
    • hva faen skal det bety?
    • hvem faen er det?
  3. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Eksempel
    • faen spare!
    • faen ta deg!
    • det går faen ta meg ikke an;
    • han dukker faen steike meg opp;
    • nå må du faen skjære meg ta deg sammen
  4. brukt i uttrykk som betegner en person
    Eksempel
    • en fattig faen;
    • en sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • faen meg
    brukt for å forsterke et utsagn
    • nå får det faen meg være nok
  • for faen
    brukt for å forsterke et utsagn
    • la meg for faen få litt fred
  • full av faen
    ondskapsfull
  • gi faen
    ikke bry seg
    • jeg sa han skulle gi faen
  • gi faen i
    ikke bry seg om;
    være likegyldig til
  • gi faen med fett på
    være fullstendig likegyldig til
  • gå en faen i
    få lyst til å gjøre noe galt
    • det gikk en faen i henne
  • ikke faen
    neimen
    • ikke faen om jeg betaler så mye
  • jeg vet da faen
    (opphavlig det vet da faen ‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • sjalu som faen;
    • løpe som faen;
    • vi jobber som bare faen
Artikkelside

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    Eksempel
    • springe om kapp;
    • springe etter noen;
    • springe opp bakkene;
    • han springer fra de andre;
    • hun sprang så fort hun kunne;
    • de hadde sprunget langt innen de stoppet;
    • spring for livet!
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette, fyke
    Eksempel
    • springe ut av bilen;
    • springe over noe;
    • prisene sprang i været;
    • øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
    • døra sprang opp
  3. brukt som adjektiv: usammenhengende
    Eksempel
    • et springende foredrag
  4. åpne seg, folde seg ut
    Eksempel
    • springe ut i full blomst
  5. eksplodere, sprekke
    Eksempel
    • brua sprang i lufta;
    • båten sprang lekk;
    • et blodkar har sprunget

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
    • det springende punkt i saken er penger
  • la bomben springe
    avsløre en sensasjonell nyhet
    • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • hvitveisen springer fram om våren
  • springe i lufta
    eksplodere
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • springe skoene av seg
    skynde seg
  • springe ut av
    ha sitt grunnlag i
    • mye av kriminaliteten springer ut av nød
Artikkelside

valse 3

verb

Opphav

av vals (1

Betydning og bruk

  2. gå eller løpe omkring;
    Eksempel
    • jeg valset rundt i bare pyjamas

Faste uttrykk

Artikkelside

treningsstudio

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lokale med apparater for fysisk trening;
jamfør studio
Eksempel
  • løfte vekter på treningsstudio;
  • jeg liker best å løpe på tredemølle på treningsstudioet
Artikkelside

selvbeherskelse, sjølbeherskelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å ikke la følelser og lyster løpe av med en;
det å være nøktern;
Eksempel
  • de viste en imponerende selvbeherskelse da kakene ble satt fram;
  • alt maset fikk meg til å miste selvbeherskelsen
Artikkelside

ikke på vilkår

Betydning og bruk

ikke under noen omstendighet;
aldri i verden;
Eksempel
  • ikke på vilkår om jeg skal løpe noe maraton
Artikkelside

vilkår

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør vilje og kår

Betydning og bruk

  1. noe en krever oppfylt for å gå med på noe;
    Eksempel
    • delta på visse vilkår;
    • stille flere vilkår;
    • du kan få låne bilen under vilkår av at du består førerprøven
  2. omstendighet eller tilstand som påvirker noens framgang, yteevne eller livskvalitet;
    Eksempel
    • under ellers like vilkår;
    • leve under harde vilkår;
    • lavere rente gir bedre vilkår for bedriftene
  3. bestemmelse i en avtale, et regelverk eller lignende
    Eksempel
    • forhandle om de økonomiske vilkårene;
    • bli enige om vilkårene for salg;
    • tilby svært gunstige vilkår

Faste uttrykk

  • ikke på vilkår
    ikke under noen omstendighet;
    aldri i verden
    • ikke på vilkår om jeg skal løpe noe maraton
Artikkelside

snut

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som snute (1

Betydning og bruk

nedsettende betegnelse for politi (2, 2);
Eksempel
  • løpe fra snuten
Artikkelside

vite

verb

Opphav

norrønt vita

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Eksempel
    • la noen få vite hva en mener;
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • ikke si det til henne du vet;
    • så vidt du vet det!
    • de visste ikke om det;
    • han skulle bare visst hva jeg tenkte
  2. ha forstand på;
    ha innsikt i
    Eksempel
    • ikke vite bedre;
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • de vet å innrette seg;
    • vi visste ikke mye om konsekvensene
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • en kan aldri vite;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
  • ikke vite av
    ikke godta eller ha med å gjøre
    • jeg vil ikke vite av slurv;
    • han ville ikke vite av henne
  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst;
    være fra seg
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

løpe, laupe

løpa, laupa

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    til skilnad frå gå (1, 1)
    Døme
    • løpe fort;
    • ho løper til skulen;
    • dei løper om kapp;
    • ho løpte frå dei andre;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly ikring;
    reke rundt
    Døme
    • løpe rundt i bygda
  3. fare sin veg;
    rømme;
    gå frå
    Døme
    • dei kan ikkje løpe frå ansvaret
  4. om ting, sak, førestilling eller liknande: vere i rørsle;
    endre form;
    gå
    Døme
    • linjene i biletet løper saman;
    • la tankane løpe
  5. om hodyr, særleg ku: vise brunst (og pare seg)
  6. om mjølk: bli tjukk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • kontrakten har løpt ut
Artikkelside

tusen 2

determinativ kvantor

Tyding og bruk

  1. grunntalet 1000
    Døme
    • tusen kroner;
    • løpe tusen meter
  2. i overført tyding: om eit ubestemmeleg stort tal
    Døme
    • tusen takk;
    • det er tusen ting å hugse på;
    • eg har høyrt det tusen gonger før

Faste uttrykk

  • landet med dei tusen sjøane
    Finland
  • til tusen
    heilt og fullt;
    i høg grad
    • han er patriot til tusen
Artikkelside

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter nokon;
    • springe frå nokon;
    • dei spring om kapp;
    • barna sprang så fort dei klarte;
    • eg hadde sprunge langt før eg stansa
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette, fyke
    Døme
    • springe ut av bilen;
    • springe over noko;
    • prisane sprang i vêret;
    • døra sprang opp
  3. brukt som adjektiv: usamanhengande
    Døme
    • eit springande foredrag
  4. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • springe ut i fullt flor;
    • rosa har sprunge
  5. eksplodere, sprekke
    Døme
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta;
    • ei blodåre har sprunge

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
    • det springande punktet i saka er pengar
  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • fjell som spring fram i landskapet
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
  • springe i lufta
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i
    • terrorisme spring ut av politiske konfliktar
Artikkelside

sjå sitt snitt

Tyding og bruk

sjå eit godt høve;
lure seg til;
Sjå: snitt
Døme
  • det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe;
  • eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang
Artikkelside

snitt 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk schneiden ‘skjere’; av lågtysk sniden

Tyding og bruk

  1. det å snitte eller skjere av eller inn i noko;
    Døme
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kjem fram ved gjennomskjering;
    Døme
    • granske snittet der greina var avsaga;
    • eit reinskore snitt på bladkantane på ei bok
  3. teikning eller skisse som viser oppbygginga til noko ved å lage eit (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen;
    Døme
    • eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
  4. sum av ei rekkje tal dividert med talet av dei;
    Døme
    • halde ein fart på 60 km/t i snitt;
    • eleven har karakterar langt over snittet
  5. måte som noko er skore opp eller gjort på
    Døme
    • ein dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
  6. i overført tyding: måte som noko fungerer på eller er gjort på;
    preg, karakter
    Døme
    • ein kriminalroman av gammalt snitt;
    • denne fotballspelaren har eit internasjonalt snitt over seg
  7. bilete skore ut i tre;
  8. reiskap til å lage gjenge med;
  9. påfunn, knep (1), prette
    Døme
    • finne på alle slags snitt

Faste uttrykk

  • det gylne snittet
    todeling av ei linje som gjev same forholdet mellom den største og minste delen som mellom heile linja og den største delen
  • sjå sitt snitt
    sjå eit godt høve;
    lure seg til
    • det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe;
    • eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang
Artikkelside

tredemølle, tredemylne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: hjul med brett eller trinn som ein kan drive ein maskin med;
  2. keisamt og einsformig arbeid eller tilvære;
    Døme
    • den daglege tredemølle
  3. i idrett: innretning med eit glidande band til å løpe på innandørs
    Døme
    • intervalltrening på tredemølle
Artikkelside

sekstimeter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

løpsdistanse på 60 meter, særleg brukt i skulen
Døme
  • løpe sekstimeteren
Artikkelside

renne 3

renna

verb

Opphav

norrønt renna

Tyding og bruk

  1. om væske eller masse: strøyme, flyte, sige
    Døme
    • tårene renn;
    • elva rann strid;
    • Lågen renn ut i Mjøsa;
    • kornet har runne ut av sekken;
    • stearinlyset renn
    • brukt som adjektiv:
      • rennande vatn
  2. gje frå seg eller bli fylt av væske
    Døme
    • krana på badet rann;
    • båten rann full av sjø
    • brukt som adjektiv:
      • rennande nase;
      • ha rennande auge
  3. kome i fart;
    gli
    Døme
    • eg rann ned skiløypa;
    • sinnet rann av han
  4. kome opp, stige opp;
    jamfør solrenning
    Døme
    • dei må dra før sola renn;
    • dagen rann med strålande sol
  5. spire, gro
    Døme
    • blad som renn frå lauk og frø;
    • åkeren rann

Faste uttrykk

  • lyge så det renn av ein
    fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
    • vitna lyg så det renn av dei
  • renne i auga
    gjere inntrykk;
    falle i auga
  • renne inn
    kome i store mengder;
    strøyme inn
    • pasningane sat og måla rann inn
  • renne nokon i hug
    hugse, minnast;
    kome i hug
    • det rann meg i hug
  • renne over
    1. flyte ut over kanten
      • ølet har runne over
    2. breste (2, 4)
      • det rann over for meg
  • renne ut
    1. strøyme ut
      • alt vatnet har runne ut
    2. nå endepunktet;
      kome bort;
      løpe ut
      • året rann ut
  • renne ut i sanden
    ikkje føre til noko
    • planen rann ut i sanden
Artikkelside

løpsk

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; jamfør løpe

Tyding og bruk

vill, ustyrleg;
ukontrollert
Døme
  • ein løpsk hest

Faste uttrykk

  • springe/løpe løpsk
    fare ustyrleg av garde;
    vere ute av kontroll
    • bekken løp løpsk;
    • naturkrefter som spring løpsk
Artikkelside

løpande, laupande

adjektiv

Opphav

av løpe

Tyding og bruk

  1. som løper
    Døme
    • ho felte ein løpande hjort
    • brukt som adverb:
      • hunden kom løpande
  2. som går føre seg kontinuerleg;
    som stadig kjem att
    Døme
    • løpande utgifter;
    • vere i løpande dialog med kommunen;
    • reglane er under løpande vurdering
    • brukt som adverb
      • halde nokon løpande orientert
  3. som dannar éi målbar eining av ei viss utstrekning eller lengd
    Døme
    • selje skurlast i løpande meter

Faste uttrykk

  • på løpande band
    som går i eitt utan avbrot;
    kontinuerleg
    • tragediene følgjer på løpande band
Artikkelside