Bokmålsordboka
djevel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en djevel | djevelen | djevler | djevlene |
Opphav
norrønt djǫfull; av gresk diabolos ‘baktaler’Betydning og bruk
- ond ånd, demon
Eksempel
- det for en djevel i meg
- ondt eller listig menneske
Eksempel
- han er en djevel
Eksempel
- en fattig djevel
Faste uttrykk
- djevelens advokatperson som peker på, framhever de negative sidene ved en sak eller kommer med innvendinger