Bokmålsordboka
stakkar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stakkar | stakkaren | stakkarer | stakkarene |
Opphav
norrønt stafkarl ‘tigger’, egentlig ‘kar som går med stav’Betydning og bruk
- hjelpeløs, ynkverdig person eller skapning
Eksempel
- en fattig, en livredd stakkar
- redd, feig person
- jeg trodde ikke du var en slik stakkar
- brukt som apposisjon: uheldig person, skapning
Eksempel
- fikk du ikke bli med du da, stakkar?
- de var helt hjelpeløse, stakkar