Bokmålsordboka
purk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en purk | purken | purker | purkene |
Betydning og bruk
nedsettende betegnelse for politi (2, 2);
Eksempel
- det er mer purk i gatene;
- få purken på nakken