Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

krangel

substantiv hankjønn

Opphav

av krangle

Betydning og bruk

Eksempel
  • komme i krangel med noen;
  • ryke opp i en voldsom krangel;
  • det ble bare krangel med dem

i tottene på hverandre

Betydning og bruk

i slåsskamp;
i krangel;
Se: tott
Eksempel
  • fotballtrenerne røk i tottene på hverandre;
  • professorene har vært i tottene på hverandre ved flere anledninger

tott 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þáttr

Betydning og bruk

  1. utvekst som ligner en tråd

Faste uttrykk

  • i tottene på hverandre
    i slåsskamp;
    i krangel
    • fotballtrenerne røk i tottene på hverandre;
    • professorene har vært i tottene på hverandre ved flere anledninger

ha noe utestående med noen

Betydning og bruk

ha en krangel eller uenighet med noen;

utestående

adjektiv

Betydning og bruk

om penger: som en har til gode;
ikke oppgjort
Eksempel
  • innkreve utestående fordringer

Faste uttrykk

  • ha noe utestående med noen
    ha en krangel eller uenighet med noen

utarte

verb

Opphav

etter tysk ausarten

Betydning og bruk

utvikle seg til noe verre
Eksempel
  • diskusjonen utartet til krangel;
  • det er viktig at volden ikke får utarte;
  • krangelen utartet seg til slagsmål

skittentøyvask

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vask av skitne klær
  2. i overført betydning: offentlig krangel om personlige og ofte ubehagelige ting
    Eksempel
    • rettssaken ble en offentlig skittentøyvask;
    • han sluttet i jobben etter en gedigen skittentøyvask

knuffing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å knuffe
Eksempel
  • høylytt krangel og knuffing i køen

ryke opp i

Betydning og bruk

havne eller komme i konflikt;
Se: ryke
Eksempel
  • det røk opp i en voldsom krangel

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn

Nynorskordboka 15 oppslagsord

krangel

substantiv hankjønn

Opphav

av krangle

Tyding og bruk

Døme
  • kome i krangel med nokon;
  • juridisk krangel

i tottane på kvarandre

Tyding og bruk

i slåstkamp;
i krangel;
Sjå: tott
Døme
  • sjåførane rauk i tottane på kvarandre;
  • ungane har vore i tottane på kvarandre i heile dag

tott 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þáttr

Tyding og bruk

  1. utvekst som liknar ein tråd

Faste uttrykk

  • i tottane på kvarandre
    i slåstkamp;
    i krangel
    • sjåførane rauk i tottane på kvarandre;
    • ungane har vore i tottane på kvarandre i heile dag

ha noko uteståande med nokon

Tyding og bruk

ha ei usemje eller ein krangel med nokon;

uteståande

adjektiv

Tyding og bruk

om pengar: som ein har til gode;
ikkje oppgjord
Døme
  • ha uteståande pengekrav

Faste uttrykk

  • ha noko uteståande med nokon
    ha ei usemje eller ein krangel med nokon

utarte

utarta

verb

Opphav

frå tysk ausarten

Tyding og bruk

utvikle seg til noko verre
Døme
  • sparinga kan utarte til griskleik;
  • diskusjonen utarta til krangel;
  • spelet utarta seg i andre omgang

skitentøyvask, skitnetøyvask, skittentøyvask

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vask av skitne klede;
  2. i overført tyding: offentleg krangel om personlege og ofte ubehagelege ting
    Døme
    • generalforsamlinga enda med ein offentleg skitentøyvask;
    • ho måtte slutte etter ein stor skitentøyvask

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • trekkje nokon inntil seg;
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • han trekte føre gardina;
    • hesten trekte ei vogn etter seg
  2. flytte seg frå ein stad til ein annan
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • gjestane trekte inn i huset;
    • kan de trekkje litt nærare kvarandre?
    • trekkje seg attende etter festen;
    • trekkje ned til stranda
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus
  4. ta opp eller fram
    Døme
    • trekkje lodd;
    • trekkje eit kort frå bunken;
    • trekkje fram ein pistol
  5. dra med seg;
    bringe inn i ein situasjon
    Døme
    • prøve å trekkje med seg fleire;
    • bli trekt inn i ein krangel
  6. kome fram til
    Døme
    • trekkje ei slutning;
    • trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
    • trekkje linjer mellom store hendingar
  7. slutte å late gjelde;
    Døme
    • trekkje forslaget til ny trasé;
    • trekkje attende ei løyving
  8. avgjere ved slump
    Døme
    • trekkje om kven som er vinnaren;
    • bli trekt ut til å vere med
  9. nøle medan ein snakkar
    Døme
    • ho trekte litt på det før ho sa noko;
    • han sit og trekkjer på svaret
  10. dra føremon av;
    Døme
    • trekkje på kompetansen til arbeidarane
  11. i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  12. redusere mengd eller storleik;
    Døme
    • trekkje to frå fem;
    • bli trekt for mykje i skatt
  13. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  14. gje trekk (2, 1), kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg

Faste uttrykk

  • trekkje av
    trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
  • trekkje fram
    snakke om;
    nemne (2, 2), påpeike
    • trekkje fram eit interessant poeng
  • trekkje ned
    løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
    trekkje opp (4)
    • ungane gløymer å trekkje ned
  • trekkje om
    setje eller sy trekk (3, 8)
    • trekkje om den gamle sofaen
  • trekkje opp
    • stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    • endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    • opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    • løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje seg saman
    gjere seg mindre og meir kompakt;
    krype saman, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekkje seg saman
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut

vringel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

trette 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þræt(t)a; jamfør trette (2

Tyding og bruk

hissig ordveksling;
Døme
  • liggje i trette om ei grenselinje