Bokmålsordboka
knuffing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en knuffing | knuffingen | knuffinger | knuffingene |
| hunkjønn | ei/en knuffing | knuffinga | ||
Betydning og bruk
det å knuffe
Eksempel
- høylydt krangel og knuffing i køen