Nynorskordboka
utarte
utarta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utartaå utarte | utartar | utarta | har utarta | utart!utarta!utarte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utarta + substantiv | utarta + substantiv | den/det utarta + substantiv | utarta + substantiv | utartande |
Opphav
frå tyskTyding og bruk
- utvikle seg til noko verre, gå over grensa
Døme
- sparinga kan utarte til griskleik;
- diskusjonen utarta til krangel;
- spelet utarta i andre omgang