Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
210 treff

Bokmålsordboka 102 oppslagsord

korte

verb

Betydning og bruk

gjøre kortere
Eksempel
  • korte inn forspranget;
  • korte ned arbeidstiden

Faste uttrykk

  • korte av på
    slå av på, minke (lønn, vederlag)
  • korte tiden
    få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
Artikkelside

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • på kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået
Artikkelside

walkietalkie

substantiv hankjønn

Uttale

våkitåˊki

Opphav

fra engelsk, av walk ‘gå’ og talk ‘snakke’

Betydning og bruk

liten, bærbar radiotelefon med sender og mottaker, brukt til trådløs kommunikasjon over korte distanser
Eksempel
  • snakke i walkietalkie;
  • høre spraking fra walkietalkien
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Eksempel
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. som har tetnet;
    Eksempel
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Eksempel
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Eksempel
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
    Eksempel
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Eksempel
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Eksempel
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Eksempel
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Eksempel
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Faste uttrykk

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
    • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett
Artikkelside

tegneserie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

historie fortalt ved hjelp av tegninger og korte tekster
Eksempel
  • de likte å lese tegneserier om kvelden
Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende;
    fast, jevn;
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. hyppig
    Eksempel
    • være en stadig gjest hos noen;
    • han kom med stadige gjentakelser
  3. som ikke endrer seg;
    konstant, vedvarende
    Eksempel
    • gå i en stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    ofte, jevnt
    Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    • jevnlig, ofte
      • hun er stadig vekk på ferie i Syden;
      • det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
    • fremdeles, ennå
      • jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
  • støtt og stadig
    hele tiden;
    jevnlig, ofte
    • hun er støtt og stadig på kafeen
Artikkelside

stivhåret, stivhåra

adjektiv

Betydning og bruk

med korte, strie (2 hår
Artikkelside

stiple

verb

Opphav

gjennom engelsk; fra nederlandsk, av stip ‘punkt’

Betydning og bruk

merke av eller markere med korte streker
Eksempel
  • stiple en linje til å klippe etter
  • brukt som adjektiv:
    • en stiplet linje
Artikkelside

torvmose

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mose (1, 1) av slekta Sphagnum med rett stengel og korte greiner som sitter i flere etasjer oppover
Artikkelside

strandsnipe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

liten vadefugl med kort hals og korte ben av snipefamilien;
Tringa hypoleucos
Artikkelside

Nynorskordboka 108 oppslagsord

korte

korta

verb

Tyding og bruk

  1. gjere kortare, stuttare;
    stytte (av)
    Døme
    • korte av taumen
  2. i matematikk, i brøkrekning: forenkle, redusere

Faste uttrykk

  • korte av på
    minke
    • korte av på vederlaget
  • korte tida
    få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
Artikkelside

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Tyding og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikkje lang;
    Døme
    • eit kort vegstykke;
    • ei kort bukse;
    • gjere kortare
  2. med små mellomrom, i snøgt tempo
    Døme
    • ha kort pust
  3. om framstilling, stil: i eller med få ord
    Døme
    • ei kort melding
  4. ikkje seig eller smidig
    Døme
    • deigen vart så kort
  5. om svar: stuss (4;
    Døme
    • svare kort

Faste uttrykk

  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre
  • kome til kort
    ikkje strekkje til;
    mislykkast
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • trekkje det kortaste strået
Artikkelside

walkietalkie

substantiv hankjønn

Uttale

våkitåˊki

Opphav

frå engelsk, av walk ‘gå’ og talk ‘snakke’

Tyding og bruk

liten, berbar radiotelefon med sendar og mottakar, brukt til trådlaus kommunikasjon over korte distansar
Døme
  • vaktene er utstyrte med walkietalkie;
  • få ei melding på walkietalkien
Artikkelside

vindauge, vindauga

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vindauga, opphavleg ‘lufthol’

Tyding og bruk

  1. opning i vegg eller tak på bygning, køyretøy eller liknande
    Døme
    • høyre noko utanfor vindauget;
    • eit hus med store vindauge;
    • store vindauge slepper inn mykje lys;
    • sjå ut av vindauget;
    • setje seg på ein plass med vindauge
  2. karm (1) fylt med glas (1) som er festa i eit vindauge (1);
    Døme
    • vindauget står ope;
    • stengje vindauget;
    • knuse vindauget;
    • det er ein sprekk i vindauget
  3. noko som liknar eit vindauge (2)
    Døme
    • vindauge på konvolutt;
    • vindauge på måleinstrument
  4. avgrensa rute på skjerm som inneheld grensesnittet til eit dataprogram
    Døme
    • opne eit nytt vindauge i nettlesaren;
    • ha mange vindauge opne;
    • jobbe i fleire vindauge samstundes
  5. tidsavgrensa moglegheit eller opning;
    Døme
    • vi må nytte det korte vindauget vi har;
    • dei har berre eit kort vindauge å gjere jobben på

Faste uttrykk

  • kaste pengar ut av vindauget
    bruke pengar til inga nytte
Artikkelside

teikneserie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

historie fortald ved hjelp av teikningar og korte tekstar
Døme
  • vi liker å lese teikneseriar om kvelden
Artikkelside

svin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svín; samanheng med su (3

Tyding og bruk

  1. klauvdyr i svinefamilien med kraftig kropp og spist hovud med små auge og tryne
  2. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    Døme
    • drive oppdrett av svin
  3. kjøt av svin (2), nytta til mat
    Døme
    • velje lyst kjøt, altså svin eller kylling
  4. rå og omsynslaus skapning, særleg menneske
    Døme
    • han slo meg, det svinet;
    • vere eit svin til å ta seg betalt;
    • det svinet av ei ku er i åkeren att

Faste uttrykk

  • full som eit svin
    svært full (3)
  • ha svin på skogen
    ha misgjerningar å løyne
  • kaste perler for svin
    gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det
Artikkelside

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Tyding og bruk

  1. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    tamsvin
    Døme
    • halde gris og sau;
    • slakte grisen til jul;
    • feit som ein gris
  2. ureinsleg eller slurven person
    Døme
    • ikkje søl slik, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Døme
    • ein gammal gris
  4. kortspel for barn
    Døme
    • skal vi spele gris?

Faste uttrykk

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikkje å vere kresen
  • fy til grisen
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til grisen, så kjedeleg det er!
  • hyle/skrike som ein stukken gris
    skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
  • ikkje likne grisen
    vere uakseptabel eller forkasteleg;
    vere dårleg eller meiningslaus
    • dette liknar ikkje grisen!
  • pynte/sminke grisen
    framstille noko betre enn det er;
    pynte/sminke brura, pynte/sminke liket
    • politikarane forsøkjer å pynte grisen for å overtyde veljarane;
    • asfalteringa vart gjord for å sminke grisen
Artikkelside

stivhåra

adjektiv

Tyding og bruk

med korte, strie (2 hår
Artikkelside

stiple

stipla

verb

Opphav

gjennom engelsk; frå nederlandsk, av stip ‘punkt’

Tyding og bruk

merkje av eller markere med korte strekar
Døme
  • stiple ei linje til å sy etter
  • brukt som adjektiv:
    • ei stipla linje
Artikkelside

torvmose

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mose (1, 1) i slekta Sphagnum med rett stengel og korte greiner som sit i fleire etasjar oppover
Artikkelside