Bokmålsordboka
tilstoppe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilstoppe | tilstopper | tilstoppa | har tilstoppa | tilstopp! |
| tilstoppet | har tilstoppet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilstoppa + substantiv | tilstoppa + substantiv | den/det tilstoppa + substantiv | tilstoppa + substantiv | tilstoppende |
| tilstoppet + substantiv | tilstoppet + substantiv | den/det tilstoppede + substantiv | tilstoppede + substantiv | |
| den/det tilstoppete + substantiv | tilstoppete + substantiv | |||
Betydning og bruk
mest som adjektiv i perfektum partisipp: tette
Eksempel
- vasken er tilstoppet