Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
59 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

klinge 2

verb

Opphav

norrønt klingja ‘ringe med klokke’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gi klang, lyde melodisk
    Eksempel
    • klokka klang;
    • instrumentene klinger fint sammen
  2. om røst, lyd: tone eller lyde rent eller klart
    • brukt som adjektiv
      • med flygende faner og klingende spill;
      • en glad og klingende latter
  3. ha en viss språktone
    Eksempel
    • snakke klingende nordlandsk;
    • klingende svensk
  4. Eksempel
    • dialekten klang ekte
  5. lyde slående
    Eksempel
    • et navn som klinger godt

Faste uttrykk

Artikkelside

klinge 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , lydord; beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

blad på kniv, sverd, sabel, kårde eller lignende

Faste uttrykk

  • gå noen på klingen
    gå hardt inn på en med nærgående spørsmål eller lignende
  • krysse klinger
Artikkelside

synge

verb

Opphav

norrønt syngja

Betydning og bruk

  1. frambringe toner med stemmen, særlig slik at de blir til en melodi med ord
    Eksempel
    • synge en sang;
    • de synger i et kor;
    • alle sang med;
    • de synger falskt;
    • han har gått og sunget i flere år;
    • jeg går og synger på en barnesang;
    • vi skal synge julen inn
  2. lage lyder som minner om sang
    Eksempel
    • fuglene sang;
    • gresshoppene sang langs veikanten;
    • jeg synes nordlendingene synger slik når de snakker
  3. Eksempel
    • det sang i stålet når hammeren traff
  4. Eksempel
    • bekken synger i sommerkvelden;
    • det suste og sang for ørene
  5. Eksempel
    • naturen som dikteren synger om

Faste uttrykk

  • synge fore
    lede sangen
  • synge på siste verset
    nærme seg slutten
  • synge ut
    si det en virkelig mener
  • så det synger
    så kraftig at det gir lyd
    • han slo i bordet så det sang;
    • laget taper så det synger
Artikkelside

stemme 2

verb

Opphav

av stemme (1

Betydning og bruk

  1. avgi stemme (1, 3) ved valg eller avstemming
    Eksempel
    • stemme på et politisk parti;
    • de stemmer med de borgerlige;
    • vi stemte for forslaget
  2. få musikkinstrument til å klinge harmonisk;
    Eksempel
    • musikeren stemte gitaren;
    • han stemmer et piano
  3. bringe i en viss sinnsstemning
    Eksempel
    • situasjonen stemmer til alvor
    • brukt som adjektiv:
      • være vennlig stemt
  4. være i samsvar med noe;
    være riktig
    Eksempel
    • det du sier, stemmer ikke;
    • regnestykket ditt stemmer;
    • målene stemmer ikke
  5. uttale en språklyd med svingende stemmebånd
    • brukt som adjektiv:
      • ‘b’, ‘d’, ‘g’ er stemte lyder, ‘p’, ‘t’, ‘k’ ustemte

Faste uttrykk

  • stemme blankt
    levere stemmeseddel uten avmerking for angitte valgmuligheter
  • stemme i
    sette i med (å synge eller spille)
    • hele salen stemte i på refrenget
  • stemme ut
    utelukke fra videre deltakelse
    • deltakeren ble stemt av fra konkurransen
  • være stemt for
    foretrekke
    • medlemmene var stemt for det første forslaget
Artikkelside

tone ut

Betydning og bruk

Se: tone
  1. dø hen;
    opphøre
    Eksempel
    • sangen var ikke tonet ut da applausen braket løs
  2. la klinge ut over
    Eksempel
    • musikken tonet ut over oss
Artikkelside

tone 2

verb

Betydning og bruk

  1. om musikkinstrument, stemme eller lignende: gi fra seg toner eller musikk;
    lyde (1, 1) med toner, musikk eller sang;
    Eksempel
    • sangen tonet mellom veggene i klasserommet;
    • den klare stemmen toner utover konsertsalen
  2. gi en viss fargenyanse;
    gi en viss tone (1, 7)
    Eksempel
    • tone håret;
    • tone et fotografi

Faste uttrykk

  • tone ned
    gjøre mindre tydelig eller framtredende;
    dempe
    • tone ned de negative sidene ved saken;
    • de måtte tone ned de ambisiøse planene
  • tone ut
    1. dø hen;
      opphøre
      • sangen var ikke tonet ut da applausen braket løs
    2. la klinge ut over
      • musikken tonet ut over oss
Artikkelside

lyde 1

verb

Opphav

norrønt hljóða; av lyd (1

Betydning og bruk

  1. gi lyd;
    Eksempel
    • det lød stemmer utenfor
  2. fortone seg;
    Eksempel
    • påstanden lyder merkelig;
    • det lyder som en drøm
  3. ha en viss ordlyd;
    ha et visst innhold
    Eksempel
    • jeg har glemt hvordan refrenget lyder;
    • dommen lød på ett års fengsel
Artikkelside

tinkle

verb

Betydning og bruk

klinge med lys og dempet klang
Eksempel
  • bjellene tinkler
Artikkelside

gå noen på klingen

Betydning og bruk

gå hardt inn på en med nærgående spørsmål eller lignende;
Se: klinge
Artikkelside

sabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, trolig fra ungarsk, av szabni ‘skjære’

Betydning og bruk

hoggvåpen med krum, enegget klinge (1
Eksempel
  • fekte med sabel

Faste uttrykk

  • rasle med sabelen/sablene
    true med ufred
    • presidenten rasler med sabelen;
    • kritikerne raslet med sablene
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

klinge 2

klinga

verb

Opphav

norrønt klingja ‘ringje med klokke’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gje klang;
    lyde melodisk
    Døme
    • klokka klang;
    • instrumenta kling i lag
  2. om røyst, lyd: tone eller lyde reint eller klart
    • brukt som adjektiv
      • ein klingande latter
  3. ha ein viss språktone
    Døme
    • klingande hallingmål
  4. høyrast ut som;
    gje inntrykk av
    Døme
    • det kling russisk
  5. lyde særmerkt eller slåande
    Døme
    • eit namn som kling godt

Faste uttrykk

Artikkelside

klinge 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk , lydord; samanheng med klinge (2

Tyding og bruk

blad på kniv, sverd, sabel og liknande

Faste uttrykk

  • gå nokon på klinga
    utfordre nokon med nærgåande spørsmål;
    undersøkje nærare
  • krysse klinger
    2. måle krefter i diskusjon eller liknande
Artikkelside

låte

låta

verb

Opphav

norrønt láta; same opphav som la (3 og late (1

Tyding og bruk

  1. gje ein lyd eller tone frå seg;
    Døme
    • kva er det som læt så stygt?
    • få fløyta til å låte;
    • det lét ikkje i henne
  2. Døme
    • dette læt ikkje bra
  3. uttale seg, slå fast;
    seie, nemne
    Døme
    • det får vente til i morgon, lét han;
    • ho læt om at ho er redd
  4. Døme
    • låte på fela;
    • låte ein slått
  5. jamre seg;
    sutre, klage
    Døme
    • gråte og låte;
    • ha noko å låte for

Faste uttrykk

  • låte ille
    klage på noko;
    seie seg misnøgd med nokon
    • dei læt ille over grannen
  • låte på
    ymte frampå om noko
    • han lét på at han skulle fare
  • låte vel
    seie seg vel nøgd med noko;
    rose (3
    • låte vel om andre;
    • dei lét vel over maten
Artikkelside

syngje, synge

syngja, synga

verb

Opphav

norrønt syngja, syngva

Tyding og bruk

  1. lage tonar med røysta, særleg slik at dei blir til ein melodi med ord
    Døme
    • syngje ein song;
    • dei syng i eit kor;
    • alle song med;
    • dei syng falskt;
    • ho har gått og sunge i mange år;
    • eg går og syng på ei lita vise;
    • vi skal syngje jula inn
  2. lage lydar som minner om song
    Døme
    • fuglane song;
    • grashoppene song i enga;
    • eg synest nordlendingane syng slik når dei snakkar
  3. Døme
    • det song i stålet når hamaren trefte
  4. Døme
    • bekken song i sommarkvelden;
    • det suste og song for øyra
  5. Døme
    • diktaren syng om naturen

Faste uttrykk

  • syngje føre
    leie songen
  • syngje på siste verset
    gå mot slutten
  • syngje ut
    seie det ein verkeleg meiner
  • så det syng
    så kraftig at gjev lyd
    • han slo i bordet så det song;
    • laget taper så det syng
Artikkelside

tune

tuna

verb

Uttale

tjune

Opphav

frå engelsk ‘stemme, få til å klinge harmonisk’

Tyding og bruk

stille inn med tuner (1)
Døme
  • tune inn på NRK
Artikkelside

stemme 2

stemma

verb

Opphav

av stemme (1

Tyding og bruk

  1. gje stemme (1, 3) i val eller avstemming;
    Døme
    • ho stemde Høgre i stortingsvalet;
    • stemme ja
  2. få musikkinstrument til å klinge harmonisk;
    Døme
    • musikaren stemde gitaren;
    • han stemmer eit piano
  3. få i ei viss sinnsstemning
    Døme
    • situasjonen stemmer til alvor
    • brukt som adjektiv:
      • vere venleg stemd mot alle
  4. vere i samsvar med noko;
    vere rett
    Døme
    • det du seier, stemmer ikkje;
    • reknestykket stemmer;
    • måla stemmer ikkje
  5. uttale ein språklyd med svingande stemmeband
    • brukt som adjektiv:
      • 'b', 'd' og 'g' er stemde lydar og 'p', 't' og 'k' er dei tilsvarande ustemde

Faste uttrykk

  • stemme blankt
    levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
  • stemme i
    setje i med (å syngje eller spele)
    • heile salen stemde i på refrenget
  • stemme ut
    utelukke frå vidare deltaking
    • dei stemmer ut favorittane
  • vere stemd for
    ha hug til;
    føretrekkje
    • medlemene var stemde for det første forslaget
Artikkelside

tone ut

Tyding og bruk

Sjå: tone
  1. døy hen;
    opphøyre
    Døme
    • salmesongen tona ut da presten steig opp på preikestolen
  2. la klinge ut over
    Døme
    • musikken tona ut over oss
Artikkelside

tone 3

tona

verb

Tyding og bruk

  1. om musikkinstrument, røyst eller liknande: gje frå seg tonar eller musikk;
    lyde (2 med tonar, musikk eller song;
    Døme
    • fiolinen tonar utover;
    • den djupe bassen hans tona ut i rommet
  2. gje ein viss fargenyanse;
    gje ein viss tone (2, 7)
    Døme
    • tone håret mørkare

Faste uttrykk

  • tone ned
    gjere mindre tydeleg eller framståande;
    dempe
    • tone ned dei negative sidene ved saka;
    • dei måtte tone ned ambisjonsnivået
  • tone ut
    1. døy hen;
      opphøyre
      • salmesongen tona ut da presten steig opp på preikestolen
    2. la klinge ut over
      • musikken tona ut over oss
Artikkelside

tinkle 2

tinkla

verb

Tyding og bruk

klinge med lys og dempa klang
Døme
  • ei bjølle som tinklar
Artikkelside

sabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, truleg frå ungarsk av szabni ‘skjere’

Tyding og bruk

hoggvåpen med krum, einegga klinge (1
Døme
  • fekte med sabel

Faste uttrykk

  • rasle med sabelen/sablane
    true med ufred
    • avisa raslar med sabelen;
    • presidenten raslar med sablane
Artikkelside