Bokmålsordboka
tone 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tone | toner | tona | har tona | ton! |
| tonet | har tonet | |||
| tonte | har tont |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tona + substantiv | tona + substantiv | den/det tona + substantiv | tona + substantiv | tonende |
| tonet + substantiv | tonet + substantiv | den/det tonede + substantiv | tonede + substantiv | |
| den/det tonete + substantiv | tonete + substantiv | |||
| tont + substantiv | tont + substantiv | den/det tonte + substantiv | tonte + substantiv | |
Betydning og bruk
- om musikkinstrument, stemme eller lignende: gi fra seg toner eller musikk;lyde (1, 1) med toner, musikk eller sang;
Eksempel
- sangen tonet mellom veggene i klasserommet;
- den klare stemmen toner utover konsertsalen
- gi en viss fargenyanse;gi en viss tone (1, 7)
Eksempel
- tone håret;
- tone et fotografi
Faste uttrykk
- tone nedgjøre mindre tydelig eller framtredende;
dempe- tone ned de negative sidene ved saken;
- de måtte tone ned de ambisiøse planene
- tone ut
- dø hen;
opphøre- sangen var ikke tonet ut da applausen braket løs
- la klinge ut over
- musikken tonet ut over oss