Artikkelside

Bokmålsordboka

klinge 1

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en klinge	klingen	klinger	klingene

Opphav

fra tysk , lydord; beslektet med klinge (

Betydning og bruk

blad på kniv, sverd, sabel, kårde eller lignende

Faste uttrykk

gå noen på klingen
gå hardt inn på en med nærgående spørsmål eller lignende
krysse klinger
- fekte (1)
- diskutere