Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
187 treff

Bokmålsordboka 101 oppslagsord

jobb

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk job

Betydning og bruk

  1. lønnet virksomhet;
    Eksempel
    • få seg jobb;
    • skifte jobb;
    • gå på jobb
  2. sted der en jobber;
    Eksempel
    • jeg har glemt veska mi på jobben
  3. oppgave;
    strev
    Eksempel
    • det er din jobb;
    • gjøre en god jobb;
    • det ble litt av en jobb;
    • få jobben med å rydde opp
Artikkelside

jobbe

verb

Betydning og bruk

  1. ha jobb;
    Eksempel
    • jobbe i skolen;
    • jobbe overtid;
    • jobbe hardt for pengene;
    • på det meste jobbet 300 mann i gruvene;
    • de jobbet på skift gjennom natta;
    • han jobber i kommunen
  2. drive kortsiktige, dristige spekulasjoner;
Artikkelside

tidlig 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr; av lavtysk tidelik

Betydning og bruk

  1. som ligger nær begynnelsen av noe;
    som hører til blant de første i en rekke;
    som hører til eller gjelder første delen av et tidsrom (for eksempel dag, uke, år eller periode)
    Eksempel
    • han har et tidlig nummer i køen;
    • det var en tidlig morgen;
    • vi har en tidligere utgave av boka;
    • de grep inn på et tidlig tidspunkt;
    • vi er ennå i en tidlig fase av forholdet;
    • jeg var turner i min tidligste ungdom;
    • maleriet er et eksempel på tidlig renessanse
    • brukt som adverb:
      • jeg møtte henne tidligere i uken;
      • vi stod tidlig opp;
      • krokusen blomstrer tidlig på våren
  2. som står før eller lenger framme;
  3. som hender eller går for seg før noe annet
    Eksempel
    • vi tok en tidligere buss
  4. fra en tid som ligger lenger tilbake;
    før
    Eksempel
    • skikken var vanlig i tidligere tider;
    • jeg møtte en tidligere kollega
    1. brukt som adverb:
      • jeg løper ikke like fort som tidligere
  5. (som hender) i god tid før noe begynner
    Eksempel
    • det er viktig med tidlig frammøte
    1. brukt som adverb:
      • jeg møtte fram altfor tidlig;
      • du må være tidligere ute
  6. som hender eller kommer før enn vanlig
    Eksempel
    • dette er den tidligste våren jeg kan huske;
    • vi spiste en tidlig middag;
    • potetene er en tidlig sort
    • brukt som adverb:
      • jeg må gå litt tidligere fra jobb i dag;
      • han ble tidlig voksen;
      • hun var tidlig utviklet
  7. brukt som adverb: snart (1)
    Eksempel
    • hvor tidlig kan vi vente svar?
    • vi får svar tidligst til uka

Faste uttrykk

  • glede seg for tidlig
    glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av
  • i dag tidlig
    om morgenen i dag
    • i dag tidlig var jeg veldig trøtt
  • i morgen tidlig
    om morgenen neste dag
    • vi snakkes i morgen tidlig
  • i tidligste laget
    før enn nødvendig eller ønskelig
  • sent og tidlig
    til stadighet;
    jevnt og ofte
    • hun står i sent og tidlig
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)
Artikkelside

våkekone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

vakekone

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av våke

Betydning og bruk

om eldre forhold: kvinne som har som jobb å våke over syke eller døende (om natta)
Artikkelside

tøff 2

adjektiv

Opphav

av engelsk tough

Betydning og bruk

  1. modig, robust, pågående
    Eksempel
    • tøffe ishavsfolk;
    • du er tøffere enn du tror
  2. slitsom, farlig
    Eksempel
    • en tøff jobb;
    • dette er den tøffeste tiden på året
  3. som gjør inntrykk;
    moteriktig;
    barsk
    Eksempel
    • tøffe klær;
    • nå er det tøft å være ikke-røyker
Artikkelside

streit, straight 2

adjektiv

Uttale

stræit

Opphav

av engelsk straight

Betydning og bruk

  1. enkel og grei;
    alminnelig;
    veletablert
    Eksempel
    • de er streite mennesker;
    • ha en streit jobb som økonom;
    • føre en streit tilværelse
  2. heterofil;
    til forskjell fra skeiv 3
    Eksempel
    • ha både streite og skeive venner
  3. i musikk: enkel og grei;
    uten improvisasjoner
    Eksempel
    • spille streit pop
Artikkelside

veie, vege

verb

Opphav

norrønt vega

Betydning og bruk

  1. finne eller fastsette vekta eller tyngden av noe
    Eksempel
    • veie og måle skolebarna;
    • veie en pakke;
    • veie seg;
    • veie opp 5 kg poteter
  2. ha en viss vekt;
    Eksempel
    • pakken veier 2 kg;
    • veie under 40 kg
  3. i overført betydning: gi eller tillegge noe en viss verdi (2) eller tyngde (5)
    Eksempel
    • meningene hennes veier tungt;
    • alle fordelene veier opp ulempen
  4. i overført betydning: vurdere ulike muligheter mot hverandre;
    tenke nøye gjennom noe
    Eksempel
    • veie flere hensyn mot hverandre;
    • hun veide for og mot tilbudet om ny jobb
  5. korrigere for systematiske feil og skjevheter;
    jamfør vekte (2)
    Eksempel
    • det er viktig å veie utvalget ved beregning av partibarometre

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • veie opp for
    motvirke en mangel eller svakhet med å styrke andre funksjoner eller egenskaper;
    kompensere (3) for
    • lavere husleie veide opp for den lange reiseveien
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe;
    jamfør veie sine ord på gullvekt
Artikkelside

post 2

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk posto; av latin ponere ‘stille, sette’

Betydning og bruk

  1. sted for vakthold, utkikk, kontroll eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på sine poster;
    • ta post bak hushjørnet;
    • stå på post under jakt;
    • et orienteringsløp med åtte poster
  2. mannskap på post (1;
    Eksempel
    • kalle tilbake posten på høyde 212
  3. underavdeling i sykehusavdeling
    Eksempel
    • avdelingen har tre poster med 20 senger hver
  4. lønnet stilling (5);
    jobb
    Eksempel
    • hun tok seg post i byen;
    • søke halv post

Faste uttrykk

  • være på post
    være på vakt, være årvåken
    • de har vært kontinuerlig på post helt siden ulykken
Artikkelside

ville 2

verb

Opphav

norrønt vilja

Betydning og bruk

  1. brukt som selvstendig verb: ha lyst til;
    ønske
    Eksempel
    • jeg både vil og ikke vil;
    • han vet ikke hva han vil;
    • hun ville at du skal komme;
    • jeg vil hjem;
    • gjør som du vil;
    • nå vil jeg ikke mer;
    • jeg har villet dette lenge
    • brukt som adjektiv:
      • en villet fornærmelse;
      • dette er villet politikk
  2. brukt som selvstendig verb: ha til hensikt;
    forsøke å oppnå
    Eksempel
    • hvor vil du med dette?
    • jeg vet ikke hva de vil oss;
    • hva vil dere her?
    • det er ikke godt å si hva de vil med livene sine
  3. ha lyst til eller på;
    ønske
    Eksempel
    • de verken kunne eller ville hjelpe oss;
    • vil dere ha litt kaffe?
    • jeg vil vite hvor du har vært;
    • nå vil jeg gå og legge meg;
    • hun vil gjøre det skikkelig;
    • når vil du møtes?
    • vi vil gjerne komme på besøk snart
  4. brukt om framtid: komme til å (1)
    Eksempel
    • det vil snart vise seg;
    • de vil nok angre på det;
    • han vil klare seg helt fint;
    • det vil bli fint når vi bare får ryddet litt
  5. brukt om tenkte tilfeller:
    Eksempel
    • det ville blitt slitsomt i lengden;
    • hva ville du ha gjort?
    • hvis jeg hadde bedre tid, ville jeg gjort en grundigere jobb;
    • hva ville de tro om de så oss nå?
    • det ville vært trist om du ikke var der;
    • om hun bare ville elske meg tilbake!
  6. få til;
    Eksempel
    • steinen ville ikke rikke seg;
    • klokka vil ikke gå lenger;
    • det vil seg ikke for dem
  7. brukt for å uttrykke en viss sikkerhet
    Eksempel
    • det vil helst gå godt;
    • jeg vil anta at de kommer;
    • ja, det vil jeg tro;
    • du vil vel kunne få igjen noe på forsikringen?
Artikkelside

trekke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. føre fra et sted til et annet;
    Eksempel
    • trekke noen inntil seg;
    • trekke for gardinene;
    • hesten trakk en vogn etter seg;
    • turistene trekker på store kofferter;
    • de har trukket dyna over seg
  2. flytte seg fra et sted til et annet
    Eksempel
    • trekke seg unna en ubehagelig situasjon;
    • folkene trakk inn i huset;
    • fotografen bad dem trekke seg litt nærmere hverandre;
    • når kvelden kom, likte hun å trekke seg tilbake
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Eksempel
    • trekke pusten;
    • naturen trekker turister;
    • støvlene trekker vann;
    • bandet trakk fulle hus overalt på turneen;
    • gå ut for å trekke litt luft
  4. ta opp eller fram
    Eksempel
    • trekke kølapp;
    • trekke kort fra bunken;
    • trekke kniv
  5. dra med seg;
    bringe inn i en situasjon
    Eksempel
    • prøve å trekke med seg flere;
    • bli trukket inn i en konflikt
  6. komme fram til
    Eksempel
    • trekke en rask konklusjon;
    • trekke en grense mellom jobb og privatliv;
    • trekke linjer mellom ulike hendelser
  7. slutte å la gjelde;
    Eksempel
    • trekke tilbake en tillatelse;
    • partiet trekker forslaget til ny skattereform
  8. avgjøre ved slump
    Eksempel
    • trekke om hvem som vinner;
    • bli trukket ut til være med
  9. nøle mens en snakker;
    Eksempel
    • trekke lenge på noe;
    • han trakk litt på det før han svarte
  10. dra fordel av;
    Eksempel
    • vi må trekke på kompetansen i bedriften
  11. i matlaging: tilberede ved å la råvaren ligge i væske opp mot kokepunktet
    Eksempel
    • trekke en kopp kaffe;
    • pølsene skal trekke noen minutter
  12. redusere mengde eller størrelse;
    Eksempel
    • trekke to fra fem;
    • bli trukket for mye i skatt
  13. dra i flokk;
    Eksempel
    • reinen trekker til nye beiteområder;
    • fuglene trekker sørover om høsten
  14. Eksempel
    • det trekker fra døra;
    • ovnen trekker dårlig

Faste uttrykk

  • trekke av
    trykke på avtrekkeren på skytevåpen
  • trekke fram
    snakke om;
    nevne (2), påpeke
    • trekke fram flere positive sider av saken
  • trekke ned
    utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do;
    trekke opp (4)
    • ungene glemmer stadig vekk å trekke ned
  • trekke om
    sette eller sy trekk (2, 8) på
    • trekke om sofaen
  • trekke opp
    1. stramme fjæren (2 i en mekanisme
      • trekke opp klokka
    2. endre seg til det verre
      • det trekker opp til uvær
    3. åpne flaske med en opptrekker
      • trekke opp en flaske italiensk vin
    4. utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do;
      trekke opp (4)
      • husk å trekke opp etter deg!
  • trekke seg
    ikke være med lenger, slutte med noe
    • trekke seg som partileder
  • trekke seg sammen
    gjøre seg mindre og mer kompakt;
    krype sammen, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekke seg sammen
  • trekke ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • arrangementet trakk ut
Artikkelside

Nynorskordboka 86 oppslagsord

jobb

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk job

Tyding og bruk

  1. lønt verksemd;
    Døme
    • få seg jobb;
    • skifte jobb;
    • gå på jobb
  2. stad der ein jobbar;
    Døme
    • oppleve mobbing på jobben
  3. oppgåve;
    strev
    Døme
    • det er din jobb;
    • gjere ein god jobb;
    • dette var ein heil jobb;
    • få jobben med å rydde opp
Artikkelside

jobbe

jobba

verb

Tyding og bruk

  1. ha jobb;
    Døme
    • jobbe i skulen;
    • jobbe overtid;
    • jobbe hardt for pengane;
    • for tida jobbar eg i ein butikk;
    • meir enn 100 arbeidarar har jobba med å byggje brua;
    • dei jobba på skift heile dagen
  2. drive med kortsiktige spekulasjonar;
Artikkelside

tidleg 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr; av lågtysk tidelik

Tyding og bruk

  1. som ligg nær byrjinga av noko;
    som høyrer til mellom dei første i ei rekkje;
    som høyrer til eller gjeld første delen av eit tidsrom (til dømes dag, veke, år eller periode)
    Døme
    • eg har eit tidleg nummer i køen;
    • det er ei tidlegare utgåve av boka;
    • vi må planleggje på eit tidleg tidspunkt;
    • sjukdomen er enno i ein tidleg fase;
    • han budde utanlands i sin tidlegaste ungdom;
    • bygget er eit døme på tidleg gotikk
    • brukt som adverb:
      • kan vi snakkast tidleg på dagen?
      • det er best å byrje dagen tidleg;
      • vi må stå tidlegare opp;
      • førebuinga starta tidleg om hausten
  2. som står før eller lenger framme;
  3. som hender eller går føre seg før noko anna
    Døme
    • dei reiste med eit tidlegare tog
  4. frå ei tid som ligg lenger tilbake;
    før
    Døme
    • skikken var vanleg i tidlegare tider;
    • ho er ein tidlegare kollega
    • brukt som adverb:
      • han er ikkje så sterk no som tidlegare
  5. (som hender) i god tid før noko tek til
    Døme
    • det er viktig med tidleg frammøte
    • brukt som adverb:
      • du må vere tidlegare ute
  6. som hender eller kjem før enn vanleg
    Døme
    • den tidlegaste vinteren i manns minne;
    • dei åt ein tidleg frukost;
    • vi dyrkar tidlege grønsaker
    • brukt som adverb:
      • eg må gå litt tidlegare frå jobb i dag;
      • han vart tidleg vaksen;
      • ho er tidleg utvikla
  7. brukt som adverb: snart (1)
    Døme
    • kor tidleg kan vi vente svar?
    • vi får resultata tidlegast til veka

Faste uttrykk

  • glede seg for tidleg
    glede seg over noko som seinare viser seg å slå feil eller ikkje bli noko av
  • i dag tidleg
    om morgonen i dag
    • i dag tidleg forsov eg meg
  • i morgon tidleg
    om morgonen neste dag
    • kan vi treffast i morgon tidleg?
  • i tidlegaste laget
    før det er naudsynt eller ynskjeleg
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte
    • han er på biblioteket seint og tidleg
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (3

Tyding og bruk

  1. orden, skipnad
    Døme
    • huset var i god stand;
    • bilen er i køyrande stand
  2. sosial rang, status (1)
    Døme
    • i hennar stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
    Døme
    • fuglehunden fekk stand
  4. etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • gjere seg i stand
    gjere seg klar;
    førebu (1) seg
    • eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
    • skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
  • halde stand
    stå fast;
    ikkje gje etter eller svikte
    • soldatane heldt stand under åtaket;
    • kulda held stand ut veka
  • kome i stand
    bli skipa eller arrangert
    • avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside

vakekone

substantiv hokjønn

Opphav

av vake (2

Tyding og bruk

om eldre forhold: kvinne som har som jobb å vake over sjuke eller døyande (om natta)
Artikkelside

tøff 2

adjektiv

Opphav

av engelsk tough

Tyding og bruk

  1. uredd, robust, pågåande
    Døme
    • tøffe ishavsfolk;
    • eg er ikkje tøff nok for den jobben
  2. slitsam, farleg
    Døme
    • ein tøff jobb;
    • ferda var tøffare enn venta;
    • i morgon har vi den tøffaste etappen
  3. som gjer inntrykk;
    moterett;
    barsk
    Døme
    • ein tøff type;
    • tøffe klede;
    • isbading er tøft
Artikkelside

dess 3, di 3

adverb

Opphav

av dess (2

Tyding og bruk

  1. jamfør jo (2
    Døme
    • ho sa lite, men tenkte dess meir

Faste uttrykk

  • dess … dess …
    1. brukt ved samanstilling av to komparativar
      • dess galnare, dess betre
    2. brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • dess lenger dei gjekk, dess varmare vart det
  • jo … dess …
    1. brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    2. brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
Artikkelside

post 2

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk posto; av latin ponere ‘setje, stille’

Tyding og bruk

  1. tilvist stad for vaktteneste, utkik, kontroll eller liknande
    Døme
    • stå på post;
    • vere på sin post;
    • postane i eit orienteringsløp
  2. mannskap på post (2, 1);
    Døme
    • kalle attende posten på høgd 212
  3. underavdeling i sjukehus
    Døme
    • avdelinga har tre postar med 20 senger kvar
  4. lønt stilling (5);
    jobb
    Døme
    • søkje halv post;
    • seie opp posten sin

Faste uttrykk

  • vere på post
    vere på vakt, vere årvak
    • her har ikkje leiinga vore på post
Artikkelside

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • trekkje nokon inntil seg;
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • han trekte føre gardina;
    • hesten trekte ei vogn etter seg;
    • ho har trekt eit teppe over seg
  2. flytte seg frå ein stad til ein annan
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • gjestane trekte inn i huset;
    • kan de trekkje litt nærare kvarandre?
    • trekkje seg attende etter festen;
    • trekkje ned til stranda
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus
  4. ta opp eller fram
    Døme
    • trekkje lodd;
    • trekkje eit kort frå bunken;
    • trekkje fram ein pistol
  5. dra med seg;
    bringe inn i ein situasjon
    Døme
    • prøve å trekkje med seg fleire;
    • bli trekt inn i ein krangel
  6. kome fram til
    Døme
    • trekkje ei slutning;
    • trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
    • trekkje linjer mellom store hendingar
  7. slutte å late gjelde;
    Døme
    • trekkje forslaget til ny trasé;
    • trekkje attende ei løyving
  8. avgjere ved slump
    Døme
    • trekkje om kven som er vinnaren;
    • bli trekt ut til å vere med
  9. nøle medan ein snakkar
    Døme
    • ho trekte litt på det før ho sa noko;
    • han sit og trekkjer på svaret
  10. dra føremon av;
    Døme
    • trekkje på kompetansen til arbeidarane
  11. i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  12. redusere mengd eller storleik;
    Døme
    • trekkje to frå fem;
    • bli trekt for mykje i skatt
  13. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  14. gje trekk (1, 1), kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg

Faste uttrykk

  • trekkje av
    trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
  • trekkje fram
    snakke om;
    nemne (2, 2), påpeike
    • trekkje fram eit interessant poeng
  • trekkje ned
    løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
    trekkje opp (4)
    • ungane gløymer å trekkje ned
  • trekkje om
    setje eller sy trekk (2, 8) på
    • trekkje om den gamle sofaen
  • trekkje opp
    1. stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    2. endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    3. opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    4. løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje seg saman
    gjere seg mindre og meir kompakt;
    krype saman, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekkje seg saman
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut
Artikkelside

snuse

snusa

verb

Opphav

kanskje frå lågtysk; truleg samanheng med snute (2

Tyding og bruk

  1. kjenne lukta av noko med å dra vêret gjennom nasen;
    lukte granskande
    Døme
    • bikkja snuste og slikka;
    • hunden snuste på meg
  2. Døme
    • gå og snuse;
    • snuse etter noko
  3. i overført tyding: vere nær ved å nå eit mål
    Døme
    • snuse på ny jobb
  4. bruke snus (2)
    Døme
    • enkelte av dei har prøvd å snuse

Faste uttrykk

  • snuse i
    stikke nasen i (sakene til anna folk)
  • snuse opp
    spore opp
Artikkelside