Nynorskordboka
post 2
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein post | posten | postar | postane |
Opphav
av italiensk posto; av latin ponere ‘setje, stille’Tyding og bruk
- tilvist stad for vaktteneste, utkik, kontroll eller liknande
Døme
- stå på post;
- vere på sin post;
- postane i eit orienteringsløp
- som etterledd i ord som
- grensepost
- utkikspost
- utpost
- underavdeling i sjukehus
Døme
- avdelinga har tre postar med 20 senger kvar
- lønt stilling (5);jobb
Døme
- søkje halv post;
- seie opp posten sin
- som etterledd i ord som
- huspost
- statsrådpost
Faste uttrykk
- vere på postvere på vakt, vere årvak
- her har ikkje leiinga vore på post