Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

intetkjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

etter latin genus neutrum

Betydning og bruk

grammatisk kategori som en deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyes i;
til forskjell fra hankjønn (2) og hunkjønn (2)
Eksempel
  • ord som ‘barn’ og ‘hus’ er intetkjønn

-sel 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiver i intetkjønn, særlig av verbstammer;
i ord som deksel og varsel

nøytrum

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (genus) neutrum ‘ingen av to (kjønn)’; jamfør nøytral

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ordet ‘barn’ er nøytrum
  2. Eksempel
    • femininer, maskuliner og nøytrer

intet 2

pronomen

Betydning og bruk

intetkjønn av ingen

intetkjønnsord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

substantiv som er intetkjønn

hankjønn, hannkjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

av han i betydning 2 etter latin genus masculinum

Betydning og bruk

  1. biologisk kjønn med befruktende forplantningsorgan;
    til forskjell fra hunkjønn (1)
    Eksempel
    • være av hankjønn;
    • en katt av hankjønn
  2. grammatisk kategori som substantiver deles inn i, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes i;
    til forskjell fra hunkjønn (2) og intetkjønn
    Eksempel
    • ord som ‘hest’ og ‘bil’ er hankjønn

hunkjønn, hunnkjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin genus femininum; av hun (2

Betydning og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantningsorganer som blir befruktet;
    til forskjell fra hankjønn (1)
    Eksempel
    • være av hunkjønn;
    • en hund av hunkjønn
  2. grammatisk kategori som substantiver deles inn i, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes i;
    til forskjell fra hankjønn (2) og intetkjønn
    Eksempel
    • ord av hunkjønn;
    • ord som ‘ku’ og ‘jente’ er hunkjønn

Nynorskordboka 11 oppslagsord

inkjekjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter latin genus neutrum

Tyding og bruk

grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
til skilnad frå hankjønn (2) og hokjønn (2)
Døme
  • ‘hus’ og ‘eple’ er inkjekjønn

-sel 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv i inkjekjønn, særleg av verbstammer;
i ord som deksel og varsel

yrk 2

adjektiv

Opphav

norrønt yrkr; jamfør vyrk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein yrk dag
  2. brukt som substantiv i inkjekjønn: kvardag, yrkedag
    Døme
    • i dag er det yrkt

Faste uttrykk

  • både yrkt og heilagt
    både kvardag og helg
    • drive på seint og tidleg, yrkt og heilagt

dette 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þetta; opphavleg av det (2

Tyding og bruk

inkjekjønn av denne

det 2

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þat, þet, n av ‘den’

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør den og og dei (2
Døme
  • sjå det (huset) (der);
  • korleis det?
  • det var verre, det;
  • rop, og det høgt!
  • reise sin veg, det går ikkje;
  • det å leve;
  • det at ein kjem for seint, kan vere grunn nok;
  • 1,80 og vel så det;
  • du kan kome hit for detlikevel
  • som relativ
    • det ein har lova, får ein halde

hokjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin genus femininum; av ho (2

Tyding og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantingsorgan som blir befrukta;
    til skilnad frå hankjønn (1)
    Døme
    • vere av hokjønn;
    • ein katt av hokjønn
  2. grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
    til skilnad frå hankjønn (2) og inkjekjønn
    Døme
    • ord av hokjønn;
    • ‘bygd’ og ‘gate’ er hokjønn

hankjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av han i tyding 2 etter latin genus masculinum

Tyding og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantingsorgan som befruktar;
    til skilnad frå hokjønn (1)
    Døme
    • vere av hankjønn;
    • ei rotte av hankjønn
  2. grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
    til skilnad frå hokjønn (2) og inkjekjønn
    Døme
    • ord av hankjønn;
    • orda ‘veg’ og ‘kommode’ er hankjønn

inkjekjønnsord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

substantiv som er inkjekjønn

det 4

determinativ demonstrativ

Opphav

av det (2; jamfør den (2 og dei (3

Tyding og bruk

i inkjekjønn eintal:
Døme
  • det store huset;
  • det meste;
  • (i) det heile;
  • ho gjekk på det beste ho vann;
  • ikkje det bøss, slag;
  • liggje på det siste;
  • med det første, det same

det 1

pronomen

Opphav

av det (2

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør han, ho (2 og dei (1
Døme
  • huset står som det stod;
  • ho las feil, men merka det ikkje