Avansert søk

707 treff

Bokmålsordboka 542 oppslagsord

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Betydning og bruk

  1. tilbake til samme sted
    Eksempel
    • komme hjem igjen etter en reise;
    • kom snart igjen!
  2. tilbake på samme sted
    Eksempel
    • holde igjen;
    • la paraplyen ligge igjen hjemme;
    • han lever igjen etter at kona døde
  3. på ny
    Eksempel
    • begynne på skolen igjen etter ferien;
    • gjøre noe om igjen;
    • er du nå der igjen?
  4. brukt om forhold eller tilstand som er slutt eller blir opprettet på ny
    Eksempel
    • finne noe igjen;
    • foten ble fort bra igjen;
    • bygge huset opp igjen
  5. brukt i uttrykk for å lukke, fylle og lignende
    Eksempel
    • smelle igjen døra;
    • lukk igjen vinduet!
    • knytte igjen sekken;
    • skisporene føk fort igjen
  6. brukt for å angi at noe er latt tilbake eller er til rest
    Eksempel
    • ha noe igjen for bryet;
    • dette skal du få igjen for!
    • det er litt igjen på flaska

Faste uttrykk

  • igjen og igjen
    på nytt og på nytt;
    om igjen og om igjen
    • de gjorde den samme feilen igjen og igjen
  • sitte igjen
    måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
  • ta igjen
    1. nå igjen;
      innhente
      • syklisten tok meg igjen
    2. gjøre motstand;
      hevne
      • barn som aldri tar igjen når de blir slått
    3. gjøre opp for;
      kompensere
      • ta igjen for mange dårlige år

enkedronning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dronning som lever igjen etter at en monark (1) er død

brak

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd fra svensk

Betydning og bruk

  1. sterk og knakende lyd av noe som faller, eksploderer eller lignende;
    øredøvende larm;
    Eksempel
    • fjellsiden raste med bulder og brak;
    • trærne falt med dunder og brak;
    • de våknet brått av smell, dunk og brak
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger: med voldsom effekt;

Faste uttrykk

  • med et brak
    1. med høy lyd
      • døra ble slått igjen med et brak
    2. i overført betyding: brått og ettertrykkelig
      • møte virkeligheten med et brak;
      • en artist som debuterte med et brak

smell 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av smelle (2

Betydning og bruk

  1. kort, skarp lyd;
    Eksempel
    • slå igjen døra med et smell;
    • høre smellet fra en eksplosjon
  2. futt og fart
    Eksempel
    • det var noe med smell i

tape 2

verb

Opphav

norrønt tapa

Betydning og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Eksempel
    • tape en formue;
    • tape interessen for noe;
    • han tapte balansen og falt
    • brukt som adjektiv
      • de tapte årene;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv
      • ta igjen det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Eksempel
    • tape en krig;
    • kampen var tapt på forhånd
    • brukt som adjektiv
      • den tapende part;
      • kjempe for en tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradis
    forsvunnet eller tapt lykke eller lykketilstand
  • gi tapt
    gi opp, komme til kort
    • laget måtte gi tapt i finalen
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fire menneskeliv gikk tapt
  • ikke være tapt bak en vogn
    ikke være rådvill i en vanskelig situasjon
  • ingenting å tape
    ingen egentlig risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • slaget er tapt
    seieren eller målet er uoppnåelig
    • innse at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for veiprosjektet
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. forringes i utseende eller kvalitet;
      falme
      • han taper seg med årene;
      • orkesteret har tapt seg
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne hen
      • veien taper seg i tett tåke;
      • minnene tapte seg med årene
  • tape/miste sitt hjerte til
    bli forelsket i
    • han mistet sitt hjerte til henne;
    • amerikaneren har tapt sitt hjerte til Norge
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller lignende
    • tape terreng på verdensmarkedet

mye skrik og lite ull

Betydning og bruk

Se: mye, skrik, ull
  1. store anstrengelser uten nyttige resultater
    Eksempel
    • på dugnaden var det mye skrik og lite ull, så de måtte gjøre alt arbeidet om igjen noen uker senere
  2. mye oppstyr uten særlig grunn
    Eksempel
    • ryktene om at filmskuespilleren kom til bygda var mye skrik og lite ull

ull

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ull

Betydning og bruk

  1. hår på eller av sau (og visse andre dyr)
    Eksempel
    • klippe ulla av sauen
  2. garn, stoff eller plagg som er laget av ull (1)
    Eksempel
    • genseren er strikket i ull;
    • de anbefaler å kle seg med ull innerst
  3. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner masse av hår, tråder eller fibrer som ligner på ull (1)

Faste uttrykk

  • av samme ulla
    av samme (tvilsomme) slaget
    • de to partiene er av samme ulla
  • mye skrik og lite ull
    1. store anstrengelser uten nyttige resultater
      • på dugnaden var det mye skrik og lite ull, så de måtte gjøre alt arbeidet om igjen noen uker senere
    2. mye oppstyr uten særlig grunn
      • ryktene om at filmskuespilleren kom til bygda var mye skrik og lite ull

tusle

verb

Betydning og bruk

  1. gå sakte, smått og stille;
    Eksempel
    • det tuslet ute i bislaget;
    • det tuslet og taslet i krokene;
    • morfar tuslet rundt i stua;
    • tusle av gårde;
    • tusle seg inn igjen
  2. arbeide stille med noe;
    Eksempel
    • gå og tusle for seg selv;
    • han tusler rundt ute i garasjen

tusenfold 2

adjektiv

Betydning og bruk

svært mange ganger;
i svært høy grad
Eksempel
  • få tusenfold igjen for strevet

komme/måtte/være på tiggerstien

Betydning og bruk

begynne å tigge;
bli ruinert;
Eksempel
  • hun kom tidlig på tiggerstien;
  • familien måtte på tiggerstien igjen;
  • bedriften var på tiggerstien for å få nye midler

Nynorskordboka 165 oppslagsord

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Tyding og bruk

  1. tilbake til same staden;
    Døme
    • kome heim igjen;
    • kom snart igjen!
  2. tilbake på same staden;
    Døme
    • halde igjen;
    • ho lever igjen etter at mannen døydde;
    • etle igjen noko;
    • bli verande igjen
  3. på ny;
    Døme
    • byrje på skulen igjen;
    • gjere noko om igjen
  4. brukt om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt;
    Døme
    • få igjen noko ein har lånt vekk;
    • byggje kyrkja opp igjen etter brannen;
    • finne igjen noko ein har mista;
    • friskne til igjen;
    • kjenne igjen ein gammal klassekamerat
  5. brukt i uttrykk for å lukke, fylle og liknande;
    Døme
    • lat igjen døra!
    • knyt igjen sekken!
    • skispora fauk fort igjen
  6. brukt for å vise at noko er gjeve som vederlag, er late tilbake eller er til rest;
    Døme
    • ha noko igjen for bryet;
    • dette skal du ha igjen!
    • det er litt igjen i flaska

Faste uttrykk

  • igjen og igjen
    gong på gong;
    opp att og opp att
    • dei gjorde den same feilen igjen og igjen
  • sitje igjen
    bli tilbake etter skuletid som straff
  • ta igjen
    1. nå igjen;
      innhente;
      ta att (1)
      • ho tok dei igjen i bakken
    2. gjere motstand;
      hemne
      • han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
    3. rette opp, bøte på;
      kompensere;
      ta att (3)
      • ta igjen for mange år med stillstand i næringa

enkjedronning, enkedronning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dronning som lever igjen etter at ein monark (1) er død

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Tyding og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Døme
    • ein vaksen kar;
    • ein liten kar;
    • spørje ein eldre kar;
    • karar og kvinnfolk
  2. rik, velståande mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Døme
    • dei syntest han var litt av ein kar

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    fullfør mann
    • vere med for full kar;
    • han var frisk igjen og full kar
  • vere kar for/om/til
    vere i stand til;
    greie, makte
    • han prøvde det han var kar for;
    • dei padla alt dei var kar om;
    • han viste at han var kar til å stå i mot

teoriprøve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

teoretisk prøve (1, 2)
Døme
  • ho måtte ta teoriprøva om igjen

halde tilbake

Tyding og bruk

ikkje sleppe frå seg;
halde igjen;
Sjå: tilbake
Døme
  • ho prøvde å halde han tilbake;
  • dei heldt utbetalinga tilbake;
  • eg greidde ikkje å halde gråten tilbake

tilbakekopling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å føre informasjon, data og liknande tilbake til utgangspunktet, til dømes opplysningar om resultatet av ein prosess til den som har sett prosessen i gang, slik at informasjonen eventuelt kan regulere eller tilpasse den opphavlege prosessen;
  2. forsterka effekt der endring av éin variabel påverkar ein annan variabel, som igjen verkar tilbake på den første
    Døme
    • tilbakekoplingar kan gjere at klimaendringar skjer raskare

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake, genitiv av bak, opphavleg ‘til baksida (av noko)’; jamfør til (2 og bak (3

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • han lente seg tilbake i stolen;
    • dei tvinga fienden tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • eg ser tilbake på den tida med glede;
    • ho tenkjer ofte tilbake på oppveksten
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande;
    til utgangspunktet att;
    Døme
    • dei var snart tilbake;
    • han har vendt tilbake til heimstaden;
    • du må betale pengane tilbake;
    • eg sende tilbake vara;
    • har du levert tilbake boka du lånte?
    • du må helse tilbake
  4. brukt om utvikling til tidlegare eller dårlegare tilhøve;
    Døme
    • folketalet har gått tilbake;
    • flaumen gjekk tilbake
  5. på same staden;
    fast;
    Døme
    • vi sat tilbake utan noko som helst

Faste uttrykk

  • fram og tilbake
    1. i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    2. for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • gå tilbake på
    trekkje seg;
    ikkje stå ved
    • dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
  • halde tilbake
    ikkje sleppe frå seg;
    halde igjen
    • ho prøvde å halde han tilbake;
    • dei heldt utbetalinga tilbake;
    • eg greidde ikkje å halde gråten tilbake
  • liggje/stå tilbake for
    vere dårlegare enn;
    vere underlegen
    • han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
    • ho står ikkje tilbake for nokon
  • setje tilbake
    plassere i ein tilstand som viser forfall eller stagnasjon
    • sjukdomen sette han mykje tilbake
  • ta tilbake
    1. oppheve, annullere
      • eg måtte ta tilbake skuldinga
    2. skaffe seg på nytt
      • ta tilbake kontrollen på skipet;
      • ta tilbake verdsrekorden

vekkje 2, vekke 2

vekkja, vekka

verb

Opphav

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Tyding og bruk

  1. få nokon til å vakne (1) (fra søvn eller medvitsløyse)
    Døme
    • du vekte opp heile huset;
    • vekk meg i morgon tidleg;
    • vekkje nokon opp att frå dei døde;
    • ungane vekkjer henne midt på natta
  2. i overført tyding: gjere nokon meir medviten om eller oppglødd over noko;
    Døme
    • vekkje folk til ettertanke;
    • vekkje ungdomen for målsaka;
    • vekkje interesse;
    • saka vekte uro i bygda
  3. i overført tyding: bringe noko i drift eller aktivitet igjen etter ein pause
    Døme
    • vekkje til live gamle skikkar

brak

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd frå svensk

Tyding og bruk

  1. sterk og knakande lyd av noko som fell, eksploderer eller liknande;
    braking;
    Døme
    • velte bordet med dunder og brak;
    • ho vakna av bulder og brak oppe i fjellsida;
    • isen brast med knak og brak
  2. brukt som førsteledd i samansetningar: med kraftig verknad;

Faste uttrykk

  • med eit brak
    1. med høg lyd
      • slå døra igjen med eit brak
    2. i overført tyding: brått og ettertrykkeleg
      • vakne med eit brak;
      • ein forfattar som slo gjennom med eit brak

stå att

Tyding og bruk

vere igjen;
vere levna;
Sjå: stå
Døme
  • det stod litt att på ei flaske;
  • barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen