Nynorskordboka
kall 1
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein kall | kallen | kallar | kallane |
Opphav
norrønt karl, kall ‘mann’, same opphav som karTyding og bruk
- eldre mann;
Døme
- ein gammal kall
Døme
- ho hadde med seg kallen sin
Døme
- kallen på garden;
- kallane er på fiske
- gammalt (kyllt) tre