Avansert søk

1599 treff

Bokmålsordboka 740 oppslagsord

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Betydning og bruk

  1. eie, råde over, disponere
    Eksempel
    • ha både hus og bil;
    • ha mye penger;
    • miste alt en eier og har;
    • ha litt av hvert å by på;
    • ha noe å leve av;
    • ha noe å leve for;
    • ha makt;
    • ha mulighet til å ta utdanning;
    • ha sans for humor;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha hele dagen for seg;
    • ha tillit til noen;
    • ha hellet med seg;
    • ha grunn til bekymring;
    • hun var ung og hadde livet foran seg
  2. være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
    Eksempel
    • fjellet har bratte sider;
    • rommet har to dører;
    • løven har dusk på halen;
    • ha rødt hår;
    • ha gode evner;
    • ha respekt for noe;
    • ha for vane;
    • ha medynk med noen;
    • ha noe tidløst over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noe;
    • ha lett for å lære noe;
    • alt har sin verdi;
    • dette har betydning for saken
  3. være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
    Eksempel
    • ha kone og barn;
    • ha verken far eller mor;
    • ha venner
  4. lide av
    Eksempel
    • ha en alvorlig sykdom;
    • ha vondt i magen
  5. være utsatt for;
    oppleve, møte
    Eksempel
    • ha fint vær;
    • ha en urolig natt;
    • ha et uhell;
    • ha glede av noe;
    • ha medgang;
    • ha sorg;
    • ha hastverk;
    • ha en stor opplevelse;
    • hvordan har du det?
  6. bringe over til nytt sted eller ny tilstand;
    føre, flytte
    Eksempel
    • ha noe på plass;
    • ha opp døra;
    • ha mer salt i suppa
  7. være pålagt eller opptatt med;
    være nødt til eller pliktig til
    Eksempel
    • ha eksamen;
    • ha noe i lekse;
    • ha vakt;
    • ha mange plikter;
    • nå skal vi ha geografi;
    • ha selskap;
    • ha mye å tenke på
  8. holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling;
    ta vare på
    Eksempel
    • nå har vi deg;
    • nå har jeg det;
    • ha hendene i lomma;
    • ha noe i forvaring;
    • ha noe for seg selv;
    • ha noen kjær;
    • ha en mistenkt;
    • ha noe på samvittigheten;
    • ha døra lukket
  9. bære på seg
    Eksempel
    • ha sekk på ryggen;
    • ha klær på seg
  10. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Eksempel
    • du har å lystre!
  11. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Eksempel
    • jeg vil ha god betaling for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • du skulle hatt juling;
    • han vil ha hevn;
    • det er av sine egne en skal ha det;
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikke ha noe av;
    • det var et bra forsøk, det skal du ha
  12. med visse verb i presens partisipp
    Eksempel
    • ha liggende en godtepose;
    • planten kan du ha stående i vinduskarmen
  13. brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
    Eksempel
    • hun har solgt garden;
    • de hadde sovet lenge;
    • han hadde gått hele dagen;
    • han har blitt rik på handel;
    • har vi lovet det, så har vi

Faste uttrykk

  • ha det
    brukt når en tar avskjed med noen
    • ha det!, sa hun og gikk;
    • da får du ha det
  • ha det med å
    pleie å, bruke å
    • de har det med å klage
  • ha det til
    tolke på en bestemt måte
    • situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
  • ha for seg
    drive med, drøfte, behandle
    • så mye rart de kan ha for seg
  • ha noe etter noen
    arve, overta
    • gleden med å gå tur har jeg etter faren min
  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørge for å få
      • ha seg en hvil;
      • ha seg frabedt;
      • ha seg en blås;
      • hun skal ha seg bil
    • henge sammen;
      forklares
      • hvordan kan dette ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • de har seg på sofaen etter festen
  • kunne ha det så godt
    måtte lide for noe en har gjort
    • de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
  • vite hvor en har noen
    vite hva en kan vente av noen
    • de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør;
    • hun er en slik som en ikke vet hvor en har

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    • slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang

forvisse

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og viss (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun forvisset dem om at de skulle komme trygt fram;
  • jeg forvisset meg om at jeg hadde husket alt;
  • de forvisset seg om at alt var i orden

eventyrlig

adjektiv

Uttale

eventyˊrli

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et eventyrlig foretakende
  2. Eksempel
    • de hadde et eventyrlig hell;
    • bedriften har hatt en eventyrlig framgang;
    • hyttene blir solgt for eventyrlige summer
    • brukt som adverb
      • eventyrlig vakker;
      • det låter eventyrlig

artig

adjektiv

Opphav

av tysk artig opprinnelig ‘av god art’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha det artig;
    • artig!
    • det hadde vært artig å prøve noe nytt;
    • en artig kar
  2. Eksempel
    • en artig skapning

 4

adjektiv

Opphav

norrønt rár

Betydning og bruk

  1. som ikke er (tilstrekkelig) kokt eller stekt
    Eksempel
    • rå fisk;
    • brødet var rått inni
  2. våt (tvers gjennom);
    Eksempel
    • rå tåke;
    • veden er rå
  3. som ikke er bearbeidet eller foredlet;
    Eksempel
    • rå huder;
    • bygget hadde vegger og tak i rå betong
  4. Eksempel
    • være plump og rå;
    • en rå latter;
    • en rå vits
    • brukt som adverb:
      • le rått
  5. Eksempel
    • være rå og hjerteløs;
    • et rått ran;
    • de brukte rå makt for å få gjennom viljen sin
    • brukt som adverb:
      • flere førere kjører rått i trafikken
  6. Eksempel
    • en rå pris
  7. Eksempel
    • en målvakt med en rå reaksjonsevne;
    • sistehoppet hans var helt rått
    • brukt som adverb:
      • ha det rått morsomt

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den ene parten er uten sjanse til å vinne
  • sluke rått
    godta noe kritikkløst
    • de sluker rått alt hun sier

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolperse stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg

stiv

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
    motsatt myk (1)
    Eksempel
    • en bil med stive fjærer;
    • skiene var altfor stive;
    • jeg hadde harde og stive støvler;
    • skjorta hadde stiv snipp;
    • han har stivt, strittende hår;
    • hun hadde et stivt bein
  2. Eksempel
    • fløten ville ikke bli stiv
  3. Eksempel
    • jeg ble stiv av skrekk
  4. Eksempel
    • begynne å bli gammel og stiv
  5. Eksempel
    • en stiv penis
  6. lite naturlig;
    Eksempel
    • et stivt smil;
    • hun er litt stiv og keitete
  7. Eksempel
    • være stri og stiv
  8. Eksempel
    • jeg er ikke så stiv i fransk
  9. Eksempel
    • restauranten hadde stive priser
  10. om vær: kraftig, hard
    • brukt som adverb:
      • det blåste stivt
  11. hel og full
    Eksempel
    • vi satt stille i to stive timer

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt å si
  • se stivt på
    se vedvarende og intenst på
    • hun så stivt på oss
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
  • stiv som en pinne
    svært stiv;
    ubevegelig
    • hun var stiv som en pinne av redsel
  • stiv som en stokk
    svært stiv;
    ubevegelig;
    stiv som en pinne
    • hun var stiv som en stokk i den siste bakken

urenhet, ureinhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av uren

Betydning og bruk

  1. det å være uren
    Eksempel
    • sykdom og pest ble oppfattet som urenhet og smitte
  2. noe som er urent, oppblandet eller skittent
    Eksempel
    • det var urenheter i drikkevannet;
    • urenheter i huden
  3. Eksempel
    • alt som hadde med lettsindighet og urenhet å gjøre ble bannlyst fra kirken

uren, urein

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • urene hender;
    • en uren kjele;
    • det er ikke bra å drikke urent vann
  2. ujevn, uklar, grumsete;
    oppblandet;
    iblandet feil
    Eksempel
    • urene farger;
    • uren uttale;
    • urene toner
    • brukt som adverb:
      • elevene sang urent
  3. ikke korrekt;
    ureglementert, ulovlig;
    sjofel
    Eksempel
    • de ble beskyldt for å bruke urene metoder
  4. usedelig, syndig
    Eksempel
    • ha urene tanker
  5. i religion: regnet som syndig, uverdig eller besmittet og derfor farlig eller noe en må holde seg helt borte fra
    Eksempel
    • uren mat;
    • urene ånder;
    • kasteløse ble regnet for å være ureine

Faste uttrykk

  • urent farvann
    • sjøvei (1) med mange båer og skjær
    • uoversiktlig og vanskelig situasjon
      • statsråden hadde beveget seg inn i svært urent farvann
  • urent trav
    • brudd på regelen om at hesten skal gå i trav (1, 1) i travløp
      • bli diskvalifisert for urent trav
    • uredelig virksomhet;
      ureglementert eller skittent spill
      • ha mistanke om urent trav i saken

Nynorskordboka 859 oppslagsord

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Tyding og bruk

  1. eige, rå over, disponere
    Døme
    • ha både bil og hytte;
    • ha mykje pengar;
    • miste alt ein eig og har;
    • ha noko å by på;
    • ha noko å leve av;
    • ha noko å leve for;
    • ha makt;
    • ha høve til å ta ein tur;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha heile dagen føre seg;
    • ha tillit til nokon;
    • ha lykka med seg;
    • han var ung og hadde livet framfor seg
  2. vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
    Døme
    • fjellet har rund topp;
    • rommet har to dører;
    • løva har dusk på halen;
    • ha raudt hår;
    • ha gode evner;
    • ha sans for humor;
    • ha vyrdnad for noko;
    • ha grunn til å smile;
    • ha for vane;
    • ha medynk med nokon;
    • ha noko framandt over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noko;
    • ha vondt for å innrømme feil;
    • det har sin verdi å kjenne historia
  3. vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
    Døme
    • ha mann og barn;
    • ha korkje mor eller far;
    • ha gode vener
  4. lide av
    Døme
    • ha feber og influensa;
    • ha vondt i magen
  5. vere utsett for;
    oppleve, møte
    Døme
    • ha fint vêr;
    • ha ei roleg natt;
    • ha ei oppleving;
    • ha glede av noko;
    • ha motgang;
    • ha sorg;
    • ha eit uhell;
    • ha hastverk;
    • ha behov for noko;
    • slik vil ho ha det;
    • korleis har du det?
  6. få over til ny stad eller tilstand;
    føre, flytte
    Døme
    • ha nokon av stad;
    • ha noko på plass;
    • ha opp døra;
    • ha inn sauene;
    • ha ut kyrne;
    • ha seg heim;
    • ha på måling;
    • ha mjølk i kaffien
  7. vere pålagd eller oppteken med;
    vere nøydd eller pliktig til
    Døme
    • ha eksamen;
    • ha lekse;
    • ha geografi;
    • ha time;
    • ha vakt;
    • ha plikter;
    • ha selskap;
    • ha andre ting å tenkje på;
    • ha mykje å gjere;
    • ha noko å seie;
    • ha noko å dragast med
  8. halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte eller i ei viss stilling;
    ta vare på
    Døme
    • no har vi han;
    • no har eg det!
    • ha hendene i lomma;
    • ha døra attlaten;
    • ha noko i forvaring;
    • ha noko i fred;
    • ha noko for seg sjølv;
    • ha nokon kjær;
    • ha nokon mistenkt;
    • ha noko i tankane;
    • ha noko på samvitet
  9. bære på seg
    Døme
    • ha klede på seg;
    • ha sekk på ryggen
  10. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Døme
    • skulle ha noko for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • det er av sine eigne ein skal ha det!
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikkje ha noko av!
    • han gjev ikkje opp, det skal han ha
  11. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Døme
    • du har å lystre;
    • han har å gjere det han er sett til
  12. med visse verb i presens partisipp
    Døme
    • ha landbruksbøker ståande i bokhylla;
    • dei hadde drops liggjande i lomma
  13. brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
    Døme
    • ho har selt garden;
    • han hadde sove lenge;
    • ho hadde reist da eg kom;
    • han har gått heile dagen

Faste uttrykk

  • ha det
    brukt når ein tek avskil med nokon
    • ha det!, seier han og stryk på dør;
    • da får du ha det
  • ha det med å
    ha for vane å, bruke å
    • ho har det med å lage lister
  • ha det til
    tolke på ein bestemd måte
    • dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
  • ha for seg
    drive med, ta opp, drøfte, behandle
    • kva galskap kan dei ha for seg?
  • ha noko etter nokon
    arve, overta
    • det gode humøret har eg etter mor mi
  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørgje for å få
      • ha seg ein pause;
      • han ville ha seg ei hytte
    • henge saman;
      forklarast
      • korleis kan det ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • dei drakk vin og hadde seg
  • kunne ha det så godt
    lide for noko ein har gjort
    • når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
  • vite kor ein har nokon
    vite kva ein kan vente av nokon
    • det er vanskeleg å vite kor ein har dei

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side og liknande), som ligg lengst borte (frå sentrum og liknande);
    som er nærmast havet
    Døme
    • ytste garden;
    • det var ytst på kanten;
    • ytste øyane;
    • ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • det var ytst på tunga mieg hadde nær sagt det;
    • ytste laget, skalet;
    • ytste fingertuppendel av fingertuppen lengst ute
    • i religiøst mål:
      • det ytste mørkeretstad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
    • som adverb: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side o l)
      • ytst på kanten, stupet;
      • han sat ytst på benken;
      • ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. etter nytestamentleg gresk eskhatos ‘sist’
    Døme
    • den ytste tidasiste tida, tida før dommedag
    • om person:
  3. sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande;
    òg: prekær, på livet laus
    Døme
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud
  4. mest langtdriven;
    mest konsekvent, mest reindyrka
    Døme
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i sine ytste former

Faste uttrykk

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • liggje på sitt ytste
    liggje for døden
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste

åbruig

adjektiv

Opphav

norrønt ábrúðigr

Tyding og bruk

Døme
  • han hadde så åbruig ei kjerring

nøktern

adjektiv

Opphav

frå tysk, opphavleg ‘som hender tidleg om morgonen’, truleg frå latin nocturnus ‘nattleg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein nøktern person
  2. Døme
    • ei nøktern framstilling av ei sak;
    • ei nøktern vurdering
  3. Døme
    • eit nøkternt budsjett
    • brukt som adverb:
      • leve nøkternt
  4. Døme
    • huset hadde ei nøktern innreiing

synsfelt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. område som ein ser på éin gong eller frå éin stad
    Døme
    • ho hadde eit avgrensa synsfelt
  2. i overført tyding: omfang eller breidd (1, 1) av forståing, interesser eller liknande
    Døme
    • dei tydelege samanhengane ligg utanfor synsfeltet mitt

ettertrykkjeleg, ettertrykkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • dei hadde fleire ettertrykkjelege krav
  • brukt som adverb:
    • setje nokon ettertrykkjeleg på plass;
    • slå ettertrykkjeleg fast

vrangsnudd, rangsnudd

adjektiv

Opphav

av vrang

Tyding og bruk

  1. snudd feil veg;
    med vrangsida ut
    Døme
    • ein vrangsnudd stokk
  2. motsett det som er vanleg eller naturleg;
    Døme
    • verda er vrangsnudd
  3. forvrengd, fordreidd
    Døme
    • vrangsnudde meiningar
  4. om person: som er vrang (5) og vrien;
    Døme
    • vrangsnudd hadde han vore all sin dag

storkne, størkne

storkna, størkna

verb

Opphav

norrønt storkna; samanheng med sterk

Tyding og bruk

  1. om væske: bli fast, hard;
    Døme
    • blodet hadde storkna
  2. bli einsidig, stereotyp

overbygg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bygg (2, 1) eller bygningsdel som er bygd over noko anna
Døme
  • tribunen hadde overbygg

rostekar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kar (2, 1) som ein hadde malt og kokande einerlog i når ein brygde øl