Nynorskordboka
kjenslefylt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| kjenslefylt | kjenslefylt | kjenslefylte | kjenslefylte |
Tyding og bruk
som vekkjer eller er prega av kjensler;
Døme
- halde eit kjenslefylt innlegg i kommunestyret;
- mora hadde eit kjenslefylt gjensyn med sonen sin