Bokmålsordboka
rettlede, rettleie
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rettlede | rettleder | rettleda | har rettleda | rettled! |
| rettledet | har rettledet | |||
| å rettleie | rettleier | rettleide | har rettleid | rettlei! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rettleda + substantiv | rettleda + substantiv | den/det rettleda + substantiv | rettleda + substantiv | rettledende |
| rettledet + substantiv | rettledet + substantiv | den/det rettledede + substantiv | rettledede + substantiv | |
| den/det rettledete + substantiv | rettledete + substantiv | |||
| rettleid + substantiv | rettleid + substantiv | den/det rettleide + substantiv | rettleide + substantiv | rettleiende |
Opphav
av rett (3Betydning og bruk
veilede, lede på rett lei