Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
113 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

gjeste

verb

Betydning og bruk

  1. være gjest hos;
    besøke
    Eksempel
    • gjeste et land;
    • han har gjestet huset flere ganger
  2. spille gjesterolle;
    Eksempel
    • gjeste på Det Norske Teatret
Artikkelside

gjest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gestr

Betydning og bruk

  1. person som er på besøk
    Eksempel
    • invitere gjester;
    • uventede gjester
  2. person som bor på hotell eller lignende eller tar del i ulike felles aktiviteter
    Eksempel
    • hotellet tar 500 gjester
  3. person som er invitert til å delta i program, forestilling, konsert eller lignende
    Eksempel
    • gjester i studio er i dag …
  4. i norrøn tid: medlem av hirden med vakt- og speidertjeneste

Faste uttrykk

  • ubudne gjester
    folk som tar seg ulovlig inn et sted, særlig for å stjele
    • ubudne gjester kom seg inn i leiligheten
Artikkelside

dit hen

adverb

Betydning og bruk

  1. i den retning, på den måte;
    Eksempel
    • patruljen vurderte det dit hen at førerkortet måtte inndras;
    • uttalelsene hennes kan tolkes dit hen at hun ikke vil stille til leder
  2. til det punkt;
    til det stadiet
    Eksempel
    • vi er ennå ikke kommet dit hen i oppussingen at vi kan invitere gjester
Artikkelside

prateprogram

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør talkshow

Betydning og bruk

tv- eller radioprogram med samtale mellom en eller flere programledere og gjester
Eksempel
  • bli invitert til et berømt amerikansk prateprogram;
  • jeg hører mye på prateprogrammet deres på podkast
Artikkelside

nær 2

adverb

Opphav

norrønt nær, opprinnelig komparativ av ná- jamfør nærmere (2 og nærmest

Betydning og bruk

  1. ikke langt borte;
    like ved
    Eksempel
    • fødselen er nær forestående;
    • bo nær byen;
    • være døden nær;
    • kom litt nærere!
  2. intimt, tett
    Eksempel
    • hun stod den avdøde nær;
    • han er nær knyttet til familien
  3. Eksempel
    • tjene nær 200 kroner timen;
    • det hadde nær gått galt

Faste uttrykk

  • fjern og nær
    over alt, flere steder
    • det kom gjester fra fjern og nær;
    • hun sendte julegaver til fjern og nær
  • ligge nær
    være naturlig (3) eller forståelig;
    være nærliggende
    • det ligger nær å anta at det var hun som hadde gjort det
  • nær ved/på
    på nippet til;
    nesten
    • nær på hundre gjester kom på festen;
    • hun var nær ved å stryke på eksamen
  • nær sagt
    nesten;
    så å si
    • det var gode tilbud på nær sagt alle varene;
    • jeg kunne gjøre nær sagt hva som helst
  • på langt nær
    slett ikke;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt ennå;
    • jeg er ikke på langt nær ferdig
  • på én nær
    med ett unntak
    • alle sangene, på én nær, var på engelsk;
    • på hotellet var alle rom, på ett nær, fulle
  • så nær som
    unntatt
    • hele familien kom i bryllupet så nær som en onkel i Australia
  • ta seg nær av
    være svært lei for;
    sørge over
    • han tok seg veldig nær av kritikken
  • trø/gå/komme noen for nær
    fornærme eller krenke noen
    • pressen kom skuespilleren for nær;
    • ikke trø sjefen for nær;
    • noen gikk henne for nær
Artikkelside

utenbysboende, utabysboende, utabysbuende, utenbysbuende

adjektiv

Betydning og bruk

som bor utenfor eller i området omkring byen
Eksempel
  • ha utenbysboende gjester
Artikkelside

uskreven lov/regel

Betydning og bruk

underforstått regel, forventning eller skikk som gjelder innenfor et bestemt samfunn, miljø eller en kultur;
Eksempel
  • bryte en uskreven regel;
  • det er en uskreven lov at gjester har med gaver
Artikkelside

uskreven, uskrevet

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er skrevet ned (ennå)
Eksempel
  • en uskreven avtale;
  • et foreløpig uskrevet kapittel av boka

Faste uttrykk

  • uskreven lov/regel
    underforstått regel, forventning eller skikk som gjelder innenfor et bestemt samfunn, miljø eller en kultur
    • bryte en uskreven regel;
    • det er en uskreven lov at gjester har med gaver
Artikkelside

vente 2

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Betydning og bruk

  1. holde seg i ro;
    Eksempel
    • stå og vente;
    • vent og se!
    • vent litt!
    • bare vent – jeg skal nok greie det!
    • vente med å bestemme seg;
    • vente på noen;
    • den saken får vente;
    • vente til alle har kommet;
    • store problemer venter på å bli løst;
    • jeg har ventet ganske lenge nå
  2. være klar eller ferdig
    Eksempel
    • middagen venter
    • brukt som adjektiv:
      • hoppe inn i en ventende bil
  3. regne med (som sannsynlig)
    Eksempel
    • vente gjester;
    • vente barn;
    • du kan vente meg klokka sju;
    • det var ikke annet å vente;
    • vente seg mye av oppholdet;
    • såpass må en kunne vente av et voksent menneske;
    • han hadde ikke ventet det svaret

Faste uttrykk

  • la vente på seg
    komme sent
    • våren lar vente på seg
  • vente seg
    regne med;
    gå ut fra
    • hva er det hun venter seg?
Artikkelside

hus

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hús

Betydning og bruk

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bo- eller tilholdssted for mennesker eller dyr, til å lagre noe i og lignende
    Eksempel
    • bygge hus;
    • ha både hus og hytte;
    • et toetasjes hus;
    • sette opp nye hus på gården
  2. Eksempel
    • i pressområder er det vanskelig å skaffe seg hus;
    • husets folk;
    • barna i huset;
    • være herre i eget hus
  3. personer som bor i et hus;
    husstand, familie
    Eksempel
    • en venn av huset;
    • vekke hele huset
  4. kongelig eller adelig familie eller slekt
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
    Eksempel
    • representantenes hus
  6. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som fungerer som overbygning
  7. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en type beholder eller hylster
  9. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som beskytter
  10. i spill: kombinasjon av tre kort av én tallverdi og to kort med annen verdi i kortspill;
    kombinasjon av tre terninger med samme antall øyne og to terninger med samme antall øyne i yatzy

Faste uttrykk

  • fullt hus
    1. sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    2. i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    3. beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • gå hus forbi
    ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
    • navnet gikk meg hus forbi;
    • jentenes prestasjoner har gått hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • holde åpent hus
    ta imot gjester uten spesiell innbydelse
  • hus under hver busk
    tilholdssted hvor som helst
  • i hus
    under tak;
    innendørs
    • få avlingen i hus;
    • vi kom i hus før været brøt løs
  • ikke til å være i hus med
    umulig å bo sammen med
  • på huset
    1. på arbeidsplassen;
      internt
      • vi skal ta for oss forholdene her på huset
    2. som blir betalt av en restaurant eller lignende
      • vi håper vodkaen er på huset
Artikkelside

Nynorskordboka 54 oppslagsord

gjest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gestr

Tyding og bruk

  1. person som er på vitjing
    Døme
    • ha gjester til middag;
    • få uventa gjester
  2. person som vitjar etablissement, tilstelling eller liknande
    Døme
    • hotellet har plass til 500 gjester
  3. person som er invitert til å delta i program, framføring, konsert eller liknande
    Døme
    • ha fleire gjester i studio
  4. i norrøn tid: medlem av hirda med vakt- og speidarteneste

Faste uttrykk

  • ubedne gjester
    folk som tek seg ulovleg inn ein stad, særleg for å stele
    • døra stod på vidt gap, ubedne gjester har truleg vore på ferde
Artikkelside

prateprogram

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør talkshow

Tyding og bruk

tv- eller radioprogram med samtale mellom ein eller fleire programleiarar og gjester
Døme
  • eit politisk prateprogram;
  • vere gjest i prateprogrammet
Artikkelside

vente 2

venta

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Tyding og bruk

  1. halde seg i ro;
    Døme
    • stå og vente;
    • vent og sjå!
    • berre vent – eg finn deg nok!
    • vente med middagen;
    • vente på noko;
    • pasientane lyt vente;
    • vi ventar til alle er komne;
    • eg har venta ganske lenge no
  2. vere klar eller ferdig
    Døme
    • middagen ventar
    • brukt som adjektiv:
      • hoppe inn i ein ventande bil
  3. rekne med (som sannsynleg)
    Døme
    • vente gjester til kvelds;
    • vente barn;
    • dei hadde ikkje venta seg eit slikt svar;
    • det var ikkje anna å vente;
    • ho er ventande i morgon

Faste uttrykk

  • la vente på seg
    kome seint
    • snøen lèt vente på seg
  • vente seg
    rekne med som sannsynleg
    • ho ventar seg høgare prisar
Artikkelside

æreskompani

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(oppstilt) kompani (2) til ære for nokon, særleg prominente gjester;
Døme
  • danne æreskompani for dronninga
Artikkelside

æresgarde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(oppstilt) garde (1, 1) som er til stades for å ære nokon, særleg prominente gjester
Døme
  • den belgiske kongen vart teken imot av ein æresgarde
Artikkelside

vel 2

adverb

Opphav

norrønt vel; truleg samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. god, bra
    Døme
    • stå vel til;
    • leve vel;
    • gjere vel;
    • kome vel med;
    • alt vel med dere?
  2. nøye (2, 2), omhugsam
    Døme
    • sjå vel etter;
    • tenkje seg vel om;
    • det var vel laga
  3. fullt ut;
    heilt klart;
    Døme
    • det veit eg så vel;
    • sjå noko vel;
    • vente både vel og lenge;
    • løna var vel fortent
  4. i overkant (av);
    Døme
    • dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg;
    • filmen var litt vel lang;
    • eg er vel tretti år no;
    • det var vel over førti gjester
  5. rett nok
    Døme
    • vel er det sant, men ikkje ærefullt;
    • det kan vel vere at det er slik
  6. brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
    Døme
    • vel, så gjer vi det;
    • vel, slik er stoda;
    • vel vel, då seier vi det slik
  7. brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
    Døme
    • det ser du vel!
    • kvar går turen? – Til fjells, vel!
  8. brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok, truleg (2), venteleg (2)
    Døme
    • ja, det er vel slik;
    • det kan vel hende;
    • ho greier det vel
  9. brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
    Døme
    • du er vel frisk?
    • du kjem vel i kveld?
    • det er vel ikkje det du meiner?
  10. brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
    Døme
    • vel heim i morgon!
    • vel blåst!
    • vel overstått bursdag!

Faste uttrykk

  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • filmen er morosam for barn så vel som vaksne;
    • problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
    • vel møtt hit!
  • vel så
    i same grad;
    like (4, 1)
    • fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn;
    • han har vorte vel så kjend som far sin
  • vel så det
    enda meir enn
    • han var 1,80 og vel så det
  • vel å merke
    brukt for å framheve noko;
    notabene (2
    • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside

stivpynta

adjektiv

Tyding og bruk

svært staseleg kledd;
pynta frå topp til tå
Døme
  • ein fest med stivpynta gjester
Artikkelside

tolegrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grense for kva ein person kan eller vil godta
    Døme
    • menneska har ulik tolegrense
  2. grense for avvik eller variasjon frå eit fastsatt mål;
    margin, slingringsmon
    Døme
    • tolegrense for produksjon
  3. grense for kva nokon eller noko toler av ytre, skadeleg påverknad;
    Døme
    • talet på gjester er bra, men vi er på ei tolegrense
Artikkelside

søndagsmiddag, sundagsmiddag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

finare middag ein serverer om søndagen til familie og gjester
Døme
  • heile familien kom til søndagsmiddag;
  • dei serverte steik til søndagsmiddagen
Artikkelside

talkshow

substantiv inkjekjønn

Uttale

tåksjou eller  tåksjåvv

Tyding og bruk

underhaldingsprogram som byggjer på at ein programleiar snakkar med ulike gjester;
Artikkelside