Bokmålsordboka
gjestespille, gjestespelle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjestespelle | gjestespeller | gjestespelte | har gjestespelt | gjestespell! |
| å gjestespille | gjestespiller | gjestespilte | har gjestespilt | gjestespill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjestespelt + substantiv | gjestespelt + substantiv | den/det gjestespelte + substantiv | gjestespelte + substantiv | gjestespellende |
| gjestespilt + substantiv | gjestespilt + substantiv | den/det gjestespilte + substantiv | gjestespilte + substantiv | gjestespillende |
Betydning og bruk
spille som gjest (3);
ha gjestespill