Bokmålsordboka
hird
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en hird | hirden | hirder | hirdene |
hunkjønn | ei/en hird | hirda |
Opphav
norrønt hirð; fra gammelengelskBetydning og bruk
- om norrøne forhold: livvakt og hoff til kongen
- 1934–1945: halvmilitær organisasjon med uniformerte medlemmer innenfor Nasjonal Samling