Avansert søk

288 treff

Bokmålsordboka 142 oppslagsord

skinn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skinn

Betydning og bruk

  1. dyrehud (med eller uten hår)
    Eksempel
    • hansker av ekte skinn;
    • en kåpe av minkskinn;
    • reveskinn, saueskinn
    • menneskehud
      • våge skinnet;
      • løpe som et pisket skinnha det svært travelt;
      • bli våt til skinnet
  2. hud, hinne på frukt, bær og lignende
  3. Eksempel
    • et pokkers skinn;
    • det gamle skinnet

Faste uttrykk

  • gå ut av sitt gode skinn
    miste beherskelsen;
    bli veldig sint
  • holde seg i skinnet
    kontrollere følelsene sine;
    beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • redde skinnet
    berge seg, gå klar
  • skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager

skinn 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av skinne (2

Betydning og bruk

  1. lysskjær, glans
    Eksempel
    • skinnet fra en lampe
  2. ytre vesen;
    utseende
    Eksempel
    • bevare skinnet;
    • gi noe et skinn av rettferdighet

Faste uttrykk

  • skinnet bedrar
    det ytre kan gi galt inntrykk

skinne 2

verb

Opphav

norrønt skína

Betydning og bruk

lyse, stråle;
jamfør skinnende
Eksempel
  • sola skinner;
  • øynene hennes skinte;
  • snøfjella skinte i sola

Faste uttrykk

  • skinne gjennom
    • vise seg, synes gjennom noe som dekker
      • trykken skinner gjennom papiret
    • være mulig å merke;
      være klart
      • det skinte gjennom at hun var skuffet

stampemølle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: anlegg der en eller flere loddrette bjelker ved mekanisk kraft stamper (2 ulike emner, blant annet brukt til å valke, behandle skinn og lage klutepapir;

stakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr ‘kofte’; trolig av stak(k)a ‘skinn’

Betydning og bruk

  1. skjørt (1), særlig om del av bunad eller folkedrakt som er festet i (oftest) livet
    Eksempel
    • sy seg ny stakk
  2. i norrøn tid: kofte eller sid trøye til å tre over hodet

tane 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þǫn ‘spile, fjøl til å strekke ut skinn på’

Betydning og bruk

  1. redskap til å spenne ut dyreskinn til tørking på
  2. fangstredskap, felle (1, 1) for dyr

tamburin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; diminutiv av fransk tambour

Betydning og bruk

  1. liten tromme med skinn strukket over den ene siden og med bjeller eller små metallplater festet i trerammen

røyte skinn

Betydning og bruk

bløte skinn slik at hårene løsner;
Se: røyte

holde seg i skinnet

Betydning og bruk

beherske seg;
Se: skinn

redde skinnet

Betydning og bruk

berge seg, gå klar;
Se: skinn

Nynorskordboka 146 oppslagsord

gisl

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

samanheng med geisle

Tyding og bruk

gisle

gisla

verb

Tyding og bruk

gidd 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med geisle og gil (1

Tyding og bruk

  1. lys flekk i skylaget nær sola;
  2. skjelving
  3. skjelven person

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. hud (med eller utan hår) på pattedyr og fisk
    Døme
    • hanskar av ekte skinn
    • menneskehud
      • bli våt til skinnet;
      • fare som eit piska skinnha det svært travelt;
      • våge skinnet
  2. hinne, hud på bær, frukt og liknande
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat
  3. Døme
    • det gamle skinnet

Faste uttrykk

  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • redde skinnet
    berge seg
  • skinn og bein
    særs tynn;
    radmager

skinne 2

skinna

verb

Opphav

i tyding 1 jamfør norrønt úskinnaðr ‘uinnbunden’; i tyding 2 tysk schinden ‘flå’

Tyding og bruk

  1. setje skinn på
  2. klemme pengar av;
    flå, suge ut

stampemølle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: anlegg der ein eller fleire loddrette bjelkar med mekanisk kraft stampa (2 ulike emner, mellom anna nytta til å valke, behandle skinn og lage klutepapir;

stakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr ‘kufte’, truleg av stak(k)a ‘skinn’

Tyding og bruk

  1. skjørt (1), særleg om del av bunad, folkedrakt som er fest i (oftast) livet
    Døme
    • sy seg ny stakk
  2. i norrøn tid: kufte eller sid trøye til å tre over hovudet

tenje

tenja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þenja

Tyding og bruk

  1. strekkje ut (mellom anna skinn til tørking);
  2. springe hardt, ta lange steg

tan 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tan (2

Tyding og bruk

  1. sprang eller renn
    Døme
    • hesten kom i fullt tan
  2. Døme
    • få tan på eit skinn

tan 2

substantiv inkjekjønn

tane 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þǫn ‘spile, fjøl til å strekkje ut skinn på’

Tyding og bruk

  1. reiskap til å spenne ut dyreskinn til tørking på;
  2. fangstreiskap, felle (1, 1) for dyr