Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 126 oppslagsord

framover, fremover

preposisjon

Betydning og bruk

i retning fram;
bortover
Eksempel
- gå framover gulvet
- brukt som adverb
  falle framover
om bøying, stilling: fra vertikal posisjon med framsiden først
Eksempel
- bøye seg framover
brukt som adverb: i eller på tiden som kommer
Eksempel
- nå framover
brukt som adverb: i utvikling mot noe bedre eller mot fullføring
Eksempel
- arbeidet går raskt framover

Faste uttrykk

gå framover med
bli bedre, komme seg
det går framover med henne
tenke framover
tenke på tiden som ligger foran en;
planlegge
tenke framover og se hvilke tiltak som kan holde hjulene i gang;
tenke framover for å skissere framtidige løsninger

Artikkelside

stupe

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i været’

Betydning og bruk

kaste eller styrte (seg) med hodet foran
Eksempel
- kaste klærne og stupe i sjøen;
- stupe fra timeteren;
- hauken stuper rett ned på byttet;
- jagerflyene stupte ned fra 5000 meters høyde
falle framover
Eksempel
- stupe så lang en er
segne fordi en er utslitt
Eksempel
- drive på til en stuper
gå rett ned i
Eksempel
- fjellet stupte rett i sjøen
minke i omfang eller verdi
Eksempel
- temperaturen stuper;
- omsetningen stupte i januar
- brukt som adjektiv:
  stupende omsetning

Faste uttrykk

stupe kråke
rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
slå kollbøtte (1)
stupe uti
våge å begynne med
vil en bli musiker, må en ikke være redd for å stupe uti det

Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
- ta tauet;
- ta fatet og sett det på bordet;
- hun tok hardt i armen min;
- ta fram koppene;
- han har tatt opp lekene fra gulvet;
- han tar boka ut av bokhylla;
- hun tok duken av bordet
fange;
få tak i
Eksempel
- ta laksen i garn;
- en målmann som tar alle baller;
- tyvene ble tatt;
- ta noen på fersk gjerning
tilegne seg;
skaffe, hente;
kreve;
stjele
Eksempel
- ta det en kan få;
- ta lærdom av noe;
- ta hjem varer;
- hvor skal jeg ta penger fra?
- sitatet er tatt fra Bjørnson;
- de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
- banken tok høy rente;
- ta kr 500 for turen;
- ta lommeboka fra noen;
- forskere som tar andres ideer
få kontroll over;
tiltvinge seg;
erobre
Eksempel
- ta en by;
- ta over styre og stell;
- de tok festningen;
- de har tatt makten i landet;
- ta kommandoen;
- ta noe i besittelse;
- hun tar roret;
- faen ta deg!
- han tok henne med vold
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Eksempel
- bare vent, jeg skal nok ta deg!
- reven tok hønene;
- vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne;
fjerne
Eksempel
- nabohuset tok all utsikten;
- ta luven fra konkurrentene;
- ta blindtarmen;
- ta stingene;
- ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand;
overmanne, gripe
Eksempel
- sinnet tok henne;
- gråten tar ham
komme borti;
berøre, nå
Eksempel
- ikke ta på maleriet!
- ta seg i håret;
- hun tok seg for pannen;
- hun har aldri tatt i et ratt;
- flyet tok bakken;
- de tar land lenger mot nord
virke på en overflate;
kjennes, merkes;
slite
Eksempel
- høvelen tar dårlig;
- de nye skoene tar over vristen;
- sola tok godt;
- sykdommen hadde tatt på henne;
- oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
- epidemien tok livet av mange;
- arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave;
lage, gjøre;
fotografere
Eksempel
- ta oppvasken;
- han tok en kopi;
- de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare;
mestre
Eksempel
- hun tar alt med en gang;
- sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
- ta sølvmedalje i roing;
- ta knekten med esset;
- ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
- ta noe som mønster;
- ta tiden til hjelp;
- jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter;
plukke ut
Eksempel
- hvilken lue skulle han ta?
- ta parti for noen;
- ta noen i lære hos seg;
- ta noen som vitne;
- du tar vel en sjekk?
- hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
Eksempel
- ta tran;
- ta jernpiller;
- de tok en matbit før de dro;
- jeg har tatt meg en dram
måle (1)
Eksempel
- ta mål;
- ta temperaturen;
- ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
- reisen tok lang tid;
- turen tar en uke;
- sofaen tar stor plass
ha plass til;
romme
Eksempel
- flasken tar en liter;
- salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
- ta til skogs;
- ta til venstre;
- ta veien over heia;
- ta skipet inn fjorden;
- ta los om bord;
- de tok trappa i to sprang;
- ta toget;
- hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
forstå, tolke
Eksempel
- ta det med ro;
- han tar alt med et smil;
- de tok det tungt;
- ta feil;
- han tok det med fatning;
- hun tok det de sa bokstavelig;
- ta noe på den rette måten;
- ta noen med det gode;
- de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
utføre en bestemt handling
Eksempel
- ta stilling til noe;
- ta avstand fra noe;
- ta ordet;
- ta følgene;
- hun tok mot til seg;
- ta til gjenmæle;
- ta i ed;
- ta sjansen;
- ta hevn;
- ta avskjed;
- ta eksamen;
- ta seg en tur;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
utvikle
Eksempel
- ta form;
- ta fyr;
- treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
- jeg tar og går ut
i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
- et verb som tar objekt;
- preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

ta av
- fjerne (fra)
  ta av lokket;
  han tok av lua;
  han ble tatt av saken
- gi ly
  skogen tar av for vinden
- spakne
  vinden tar av
- gå ned i vekt
  ta av tre kilo;
  han har tatt av litt i det siste
- begynne å stige for alvor;
  nå de store høyder
  det var i fjor at salget virkelig tok av
- legge til side;
  holde av;
  reservere
  ta av en vare til noen en kjenner;
  de har tatt av noen plasser på første benk
- lette fra bakken
  flyet tok av
- vike av fra en retning
  ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterligne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorlig med;
  formane
  han tok sønnen for seg
- forsyne seg godt
  hun tok for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg;
gjøre en innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente
  syklisten tok meg igjen
- gjøre motstand;
  hevne
  barn som aldri tar igjen når de blir slått
- gjøre opp for;
  kompensere
  ta igjen for mange dårlige år
ta imot
- fange opp;
  motta
  han tar imot ballen
- ønske velkommen (og slippe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tok ofte imot juling
ta med
- føre med seg;
  la få være med
  han tok med seg sykkelen på toget;
  ta med barna til byen
- inkludere i en helhet;
  ta hensyn til;
  regne med
  vi tar med oss alt det positive
ta opp
- gi plass til (på skole)
  ta opp elever
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- legge fram (en sak eller lignende)
  ta opp noe til drøfting;
  ta opp problemet med ledelsen
- gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
- ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
  ta over gården etter foreldrene
- ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
  ta over som justisminister
- komme i stedet for
  automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
- kle på seg
- si seg villig til å ta ansvar for;
  påta seg
  ta på seg en oppgave;
  hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
- gjøre, utføre
  ta seg av alt det praktiske
- ha omsorg for
  de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
- komme seg inn
  de tok seg inn gjennom vinduet
- få igjen krefter;
  samle seg
  ta seg inn etter VM
ta seg opp
- bli bedre;
  rette seg
- bli sterkere;
  øke
  vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
- drive seg til det ytterste
- arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
  dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller lignende)
  ta ut penger;
  ta ut pensjon;
  hun tok ut fem feriedager
- velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
  ta ut laget
- skaffe offentlig kunngjøring om
  ta ut skilsmisse;
  ta ut tiltale

Artikkelside

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

bevege seg raskt framover på føttene;
løpe (1)
Eksempel
- springe om kapp;
- springe etter noen;
- springe opp bakkene;
- han springer fra de andre
endre eller flytte seg raskt;
hoppe, sprette, fyke
Eksempel
- springe ut av bilen;
- springe over noe;
- prisene sprang i været;
- øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
- døra sprang opp
brukt som adjektiv: usammenhengende
Eksempel
- et springende foredrag
åpne seg, folde seg ut
Eksempel
- springe ut i full blomst
eksplodere, sprekke
Eksempel
- brua sprang i lufta;
- båten sprang lekk;
- et blodkar har sprunget

Faste uttrykk

det springende punkt
kjernen i en sak;
det avgjørende
det springende punkt i saken er penger
la bomben springe
avsløre en sensasjonell nyhet
hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
springe fram
stikke ut;
vise seg
hvitveisen springer fram om våren
springe i lufta
eksplodere
springe i øynene
være lett å legge merke til
en løsning som umiddelbart springer i øynene;
språket i romanen springer oss i øynene
springe skoene av seg
skynde seg
springe ut av
ha sitt grunnlag i
mye av kriminaliteten springer ut av nød

Artikkelside

stormskritt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skritt i stort tempo;

stormsteg

Eksempel

den tekniske utviklingen går framover med stormskritt

Artikkelside

utigjennom

preposisjon

Betydning og bruk

ut igjennom
Eksempel
- gå utigjennom døra
framover i tid
Eksempel
- utigjennom årene

Artikkelside

utover

preposisjon

Betydning og bruk

videre ut i området for;
lenger ut mot, på eller i
Eksempel
- spre seg utover hele landet;
- seile utover fjorden;
- renne utover bakken
brukt som adverb: i retning mot omgivelsene
Eksempel
- elva flommet utover;
- svømme utover mot holmen
framover i tid;
på ett eller flere senere tidspunkt
Eksempel
- regnbyger utover dagen;
- det kom mye snø utover vinteren
ut fra noe og nedover
Eksempel
- falle utover en skrent;
- fjellet hang utover gården
- brukt som adverb:
  fjellet hang utover
lenger eller mer enn
Eksempel
- tiltak utover det vanlige;
- utover fristen

Artikkelside

utetter

preposisjon

Betydning og bruk

til et sted lenger ute
Eksempel
- seile utetter fjorden
- brukt som adverb:
  ro utetter
om tid: framover (3)
Eksempel
- utetter vinteren

Artikkelside

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; flertall av liten

Betydning og bruk

med liten størrelse eller lite omfang
Eksempel
- rive noe i små biter;
- små avlinger;
- små kommuner;
- små barn lekte i sandkassa;
- små marginer
smålig, gjerrig
Eksempel
- store menn kan være små i mange ting
dårlig, skral
Eksempel
- leve i små kår;
- små utsikter til bedring;
- det er smått med bær i år;
- ha små tanker om noen
brukt som substantiv: barn
Eksempel
- store og små er velkomne
brukt som substantiv: folk med lav sosial posisjon
Eksempel
- de små i samfunnet
brukt som adverb: i liten grad
Eksempel
- det gikk smått framover

Faste uttrykk

de små timer
timene etter midnatt
dansen varte ut i de små timer;
de festet inn i de små timer
i det små
i liten målestokk
begynne i det små
i smått
i små porsjoner eller mengder
kjøpe i smått;
selge mel i smått
i stort og smått
i alt
være mektig nok til å gripe inn i stort og smått
med stort og smått
alt i alt, med barn og voksne
han har hatt besøk av elleve personer, med stort og smått
smått om senn
litt etter litt
smått om senn følte jeg meg bedre
så smått
til en viss grad
det regnet så smått;
jeg begynte så smått å bli redd

Artikkelside

lakke og li

Betydning og bruk

gå jevnt framover (mot et visst tidspunkt);

Se: lakke, li

Eksempel

det lakker og lir mot jul

Artikkelside

Nynorskordboka 142 oppslagsord

framover

preposisjon

Tyding og bruk

i retning fram;
fram (1);
bortover
Døme
- gå framover golvet
- brukt som adverb
  falle framover;
  båten sig framover
om bøying, stilling: frå vertikal posisjon med framsida først
Døme
- stolen hallar framover;
- bøye seg framover
frametter (2), utetter (2)
Døme
- framover vinteren
- brukt som adverb
  framover i tida;
  no framover
som adverb: i utvikling mot fullføring eller mot noko betre
Døme
- arbeidet går framover

Faste uttrykk

gå framover med
kome seg, bli betre
det går framover med han
tenkje framover
tenkje på tida som er framfor ein;
planleggje
vi må tenkje framover, på komande generasjonar

Artikkelside

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
- få ein stein i hovudet;
- ha vondt i hovudet;
- han fall og slo seg i hovudet;
- eit troll med tre hovud
person, individ
Døme
- betale skatt per hovud;
- viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
- - hengjehovud
  - overhovud
  - rotehovud
åndsevne, forstand (1);
hug (1, 1);
tankar (1
Døme
- ha hovudet fullt av planar;
- dette er ikkje etter mitt hovud;
- fordreie hovudet på nokon;
- det er berre sport som står i hovudet på dei;
- kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
Døme
- ei pipe med utskore hovud
- - blomkålhovud
  - brevhovud
  - kålhovud
  - rivehovud
  - spikarhovud

Faste uttrykk

bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
- bli ør eller rusa
  vinen gjekk rett til hovudet på meg
- bli overmodig
  suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
- avrette i mengd
- nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
- liggje på for høgt nivå for målgruppa
  brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
- ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
  avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
- stå opp ned
- vere endevend eller i vill uorden
  vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

Artikkelside

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

stor duk (1), ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei mast (1) eller liknande på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
Døme
- vinden fylte segla
- - bramsegl
  - råsegl
  - skværsegl
utspent duk eller presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko
- - brannsegl
  - solsegl

Faste uttrykk

berge/stryke/reve segl
- ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
  mannskapet reva segla;
  vi må berge segla i dette vêret;
  dei strauk segla for å få kontroll over skipet
- setje ned tempoet, bremse
for fulle segl
- med alle segla heiste og dermed i høg fart
  skonnerten kom mot oss for fulle segl
- med stor fart, kraft og energi
  julesalet går for fulle segl
setje alle segl til
- ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
- setje alle krefter inn;
  setje alle klutar til
  dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
setje segl
- heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
- setje i gang, starte
ta rev i segla
- trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
- gå meir varsamt fram;
  moderere seg
under segl
på reise;
undervegs
fullriggaren var under segl mot fjerne strender
vind i segla
medgang;
suksess
firmaet har vind i segla for tida

Artikkelside

stupe

stupa

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i vêret’; samanheng med stuv

Tyding og bruk

kaste eller styrte (seg) med hovudet føre
Døme
- kaste kleda og stupe i sjøen;
- stupe frå timeteren;
- hauken stuper rett ned på byttet;
- jagarflya stupte ned frå 5000 meters høgd
falle framover
Døme
- stupe så lang ein er
segne fordi ein er utsliten
Døme
- drive på til ein stuper
gå rett ned i
Døme
- fjellet stupte i sjøen
minke i omfang eller verdi
Døme
- temperaturen stuper;
- omsetnaden stupte i januar
- brukt som adjektiv:
  stupande omsetnad

Faste uttrykk

stupe kråke
rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
slå kollbytte (1)
stupe uti
våge å begynne med
han tok over butikken og stupte uti det

Artikkelside

utsikt

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk; jamfør sikt (

Tyding og bruk

høve til å sjå vidt utover;
utsyn (1)
Døme
- ha god utsikt over dalen
det ein kan sjå frå eit nokså høgt punkt;
utsyn (2)
Døme
- nyte den vakre utsikta
stad der ein ser vidt utover;
utsyn (3)
Døme
- gå opp på utsikta
det som ser ut til å hende framover;
framtidsvon, sjanse, høve, utveg
Døme
- det er inga utsikt til betring;
- det er gode utsikter i bransjen;
- utsiktene for årsveksten;
- det er lange utsikter med prosjektet
- - framtidsutsikt
  - vêrutsikt

Artikkelside

utover

preposisjon

Tyding og bruk

vidare ut i området for;
lenger ut mot, på eller i
Døme
- rette handa utover kateteret;
- vende utover landskapet;
- sjå utover fjorden;
- breie seg utover landet;
- renne utover golvet;
- reise utover fjorden;
- utover vegen
brukt som adverb: i retning mot omgjevnadene
Døme
- rette handa utover;
- vende utover;
- sjå utover;
- breie seg utover;
- renne utover;
- reise utover
framover i tid;
på eitt eller fleire seinare tidspunkt
Døme
- utover kvelden og natta;
- no ei tid utover
ut frå oversida av noko og nedover
Døme
- falle utover kanten
- brukt som adverb:
  fjellet heng utover
lenger eller meir enn
Døme
- gå utover alle grenser;
- utover fristen;
- tiltak utover det vanlege

Artikkelside

ri 2, ride

rida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover;
ferdast på hesteryggen
Døme
- ri på ein hest;
- ri i galopp
sitje skrevs over noko
Døme
- ri på gjerdet;
- ri på båtkvelven
bikke
Døme
- ri over
plage eller tyngje over tid
Døme
- det rir meg som ei mare;
- riden av skuldkjensle;
- poeten er riden av kjærleikslengt
segle eller ferdast på sjø eller bølgje
ha fordel eller nytte av
Døme
- ri på ei popularitetsbølgje
om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

ikkje ri den dagen ein salar
vere sein i vendinga
ri for anker
liggje for anker i storm
ri inn
temje eller dressere til ridedyr
ri kjepphestar
stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
ri nokon som ei mare
vere ei stor plage for nokon
dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
ri paragrafar
følgje lova svært strengt;
vere pirkete og formell;
jamfør paragrafryttar
ri prinsipp
tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
jamfør prinsippryttar
ri stormen av
- kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
  ri av ein storm
- klare seg gjennom vanskar
  ministeren reid stormen av

Artikkelside

trekk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av trekkje

Tyding og bruk

det å trekkje eller føre noko i ei eller anna retning
Døme
- trekket i motoren
- - firhjulstrekk
  - framhjulstrekk
det at dyr, fuglar eller insekt flyttar seg til nye eller andre stader i flokk;
jamfør trekkfugl
Døme
- eit trekk av gås
- - fugletrekk
  - grågåstrekk
  - gåsetrekk
noko som dreg eller haler noko framover
Døme
- trekket var ute av drift
- - skitrekk
val eller handling til eiga føremon;
manøver (4)
Døme
- vente på neste trekk frå motparten;
- finne eit lurt trekk;
- gjere eit vinnande trekk på sjakkbrettet
- - mottrekk
  - sjakktrekk
noko som kjenneteiknar noko;
drag (8), eigenskap (1)
Døme
- eit karakteristisk trekk ved nokon;
- eit ansikt med reine trekk;
- eit viktig trekk ved utviklinga;
- spreidde trekk frå kulturlivet
- - ansiktstrekk
  - hovudtrekk
  - namnetrekk
  - språktrekk
  - særtrekk
måte å leggje fram noko på
Døme
- skildre noko i grove trekk;
- eg kan berre historia i korte trekk
det å trekkje frå eller setje ned;
frådrag
Døme
- få trekk i løna;
- skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
- - forskotstrekk
  - lønstrekk
  - skattetrekk
  - tabelltrekk
stoff som dekkjer og vernar;
overdrag, var (1
Døme
- setje nytt trekk på sofaen;
- miste trekket på paraplyen
- - dynetrekk
  - putetrekk
  - varetrekk

Artikkelside

utetter

preposisjon

Tyding og bruk

til ein stad lenger ute;
mot utsida av
Døme
- segle utetter fjorden;
- utetter mot havet
- brukt som adverb:
  dei rodde utetter
om tid: framover (3)
Døme
- utetter vinteren
ut mot omgjevnadene;
utover (1)
Døme
- partiet står samla utetter;
- han er ansiktet utetter i firmaet

Artikkelside

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; fleirtal av liten

Tyding og bruk

med liten storleik eller lite omfang
Døme
- rive noko i små bitar;
- små avlingar;
- små kommunar;
- små barn leikte i sandkassa;
- små marginar
småleg, gjerrig
Døme
- store menn kan vere små i mange ting
dårleg, skral
Døme
- leve i små kår;
- små voner til betring;
- det er smått med bær i år;
- ha små tankar om nokon
brukt som substantiv: barn
Døme
- store og små er velkomne
brukt som substantv: folk med låg sosial posisjon
Døme
- dei små i samfunnet
brukt som adverb: i liten mon
Døme
- det gjekk smått framover

Faste uttrykk

dei små timane
timane etter midnatt
byen stilna av mot dei små timane
i det små
i liten målestokk
drive i det små
i smått
i små porsjonar eller mengder
kjøpe i smått;
selje ut i smått
i stort og smått
i alt
eit samarbeid i stort og smått
med stort og smått
alt i alt, med barn og vaksne
vi var tolv med stort og smått
smått om senn
litt etter litt
smått om senn skjer det ei endring
så smått
i liten mon
det regna så smått;
byrje så smått å bli redd

Artikkelside

Resultater per side: