Nynorskordboka
snirkle
snirkla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snirklaå snirkle | snirklar | snirkla | har snirkla | snirkl!snirkla!snirkle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| snirkla + substantiv | snirkla + substantiv | den/det snirkla + substantiv | snirkla + substantiv | snirklande |
Tyding og bruk
- særleg refleksivt: fare, flytte seg i snirklar, ringar
- røyken snirkla seg til vêrs
- i overført tyding:
- snirkle seg gjennom pensum