Bokmålsordboka
snirkle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snirkle | snirkler | snirkla | har snirkla | snirkl!snirkle! |
| snirklet | har snirklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snirkla + substantiv | snirkla + substantiv | den/det snirkla + substantiv | snirkla + substantiv | snirklende |
| snirklet + substantiv | snirklet + substantiv | den/det snirklede + substantiv | snirklede + substantiv | |
| den/det snirklete + substantiv | snirklete + substantiv | |||
Faste uttrykk
- snirkle seg
- bevege seg på en måte som ikke går rett fram eller rett opp
- røyken snirklet seg til værs
- jobbe seg møysommelig framover
- snirkle seg gjennom en vitenskapelig utredning