Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 128 oppslagsord

forstå

verb

Opphav

norrønt fyrirstanda, forstanda; fra lavtysk opprinnelig ‘stå foran noe (for å undersøke det)'

Betydning og bruk

oppfatte (2), skjønne (1);
kunne (1)
Eksempel
- forstå sammenhengen;
- han forsto ikke hva du sa;
- forstår du hva jeg mener?
- forstå hva det dreier seg om;
- forstå det den som kan;
- forstår du gresk?
komme overens med, sympatisere med
Eksempel
- forstå motparten;
- jeg forstår deg

Faste uttrykk

forstå seg på
ha forstand på, være flink til
han forstår seg på kunst
la en forstå
(indirekte) gjøre en oppmerksom på
de kongelige lot dem forstå at audiensen var over

Artikkelside

prås

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

dårlig talglys

Faste uttrykk

gå en prås opp for
plutselig forstå noe;
gå opp et lys for

Artikkelside

brille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som beryll

Betydning og bruk

særlig i flertall: to slipte brilleglass i innfatning som bæres foran øynene for å bedre synet eller verne øynene
Eksempel
- et par briller;
- bruke briller;
- glemme brillene
- - lesebrille
  - solbrille
  - vernebrille
i overført betydning: synsvinkel en ser en sak fra
Eksempel
- forstå verden gjennom norske briller;
- arbeidsforhold som var brutale sett med dagens briller

Artikkelside

oversiktlig

adjektiv

Betydning og bruk

som det er lett å få oversikt over
Eksempel
- et oversiktlig veikryss
lett å forstå;
klar, lettfattelig
Eksempel
- en oversiktlig framstilling

Artikkelside

overskuelig

adjektiv

Opphav

etterleddet av skue (

Betydning og bruk

som er lett å forstå;

oversiktlig, velordnet

Eksempel

en klar og overskuelig framstilling

Faste uttrykk

i overskuelig framtid
i nærmeste framtid;
i ikke altfor fjern framtid

Artikkelside

pedagog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk paidagogos ‘oppdrager’

Betydning og bruk

person som er utdannet til å arbeide med undervisning eller oppdragelse;
utdannet lærer
Eksempel
- ansette flere pedagoger i skolen og barnehagene
person som er god til å motivere andre, lære bort ferdigheter og lignende;
oppdrager
Eksempel
- han var ingen stor pedagog
person som er flink til å forklare noe så det blir lett å forstå

Artikkelside

pedagogisk

adjektiv

Betydning og bruk

som har med pedagogikk å gjøre
Eksempel
- pedagogiske metoder;
- pedagogisk litteratur;
- ta pedagogisk utdanning
lett å forstå
Eksempel
- en pedagogisk forklaring

Artikkelside

gang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gangr; beslektet med gå

Betydning og bruk

det å gå på beina;
gåing, gange (1;
ganglag
Eksempel
- gang rundt juletreet;
- han har sin daglige gang der i huset;
- jeg kjenner henne på gangen
- - altergang
  - kappgang
  - passgang
rekke av faser i en prosess eller utvikling
Eksempel
- saken går sin gang;
- la noe gå sin skjeve gang;
- alt går sin vante gang;
- kjenne gangen i noe
- - handlingsgang
  - saksgang
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i et hus;
langt, smalt rom til å passere gjennom (og med dører inn til andre rom);
entré, korridor
Eksempel
- læreren sendte eleven på gangen
smal passasje eller vei
- - grusgang
  - hagegang
  - singelgang
tunnel, kanal, løp
Eksempel
- en underjordisk gang;
- grave ganger i jorda
- - gallegang
  - gruvegang
  - øregang
malmåre
enkelt tilfelle da noe skjer
Eksempel
- én om gangen;
- hvor mange ganger må jeg si det?
- tenke seg om to ganger;
- denne gangen husket jeg det;
- for første gang;
- ta en spiseskje tre ganger daglig;
- en gang kommer du til å forstå det;
- det var en gang en konge
brukt om hver enkelt gjentakelse av en viss størrelse eller mengde, ofte som uttrykk for multiplikasjon
Eksempel
- et mange ganger større beløp;
- omsetningen er en og en halv gang så stor som i fjor;
- to ganger to er fire

Faste uttrykk

en gang imellom
av og til
hun kom på besøk en gang imellom
for én gangs skyld
bare denne ene gangen
gang på gang
stadig
gå all kjødets gang
bli tilintetgjort;
dø
gå noen/noe en høy gang
kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
hun går sine forgjengere en høy gang;
en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
i gang
i bevegelse, i fart;
i virksomhet, i drift;
i gjenge
toget er i gang;
sette noe i gang;
gå i gang med arbeidet;
være i full gang med noe
med én gang
straks
om gangen
så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
ta én om gangen
på gang
i emning
noe var på gang
på én gang
samtidig
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle

Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

leppene og åpningen mellom dem;
munnhule, gap (2, 1), kjeft (1)
Eksempel
- ha liten munn;
- sove med åpen munn;
- snakke med mat i munnen;
- få et stramt drag om munnen
munn (1) som taleorgan
Eksempel
- hold munn!
- være grov i munnen;
- passe munnen sin;
- alle snakket i munnen på hverandre;
- det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
- munnen står ikke på henne
person som en livnærer
Eksempel
- ha mange munner å mette
munnfull
åpning, munning;
jamfør mormunn

Faste uttrykk

bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
gå fra munn til munn
bli fortalt fra den ene til den andre
lage munnen etter matsekken
ikke forbruke mer enn en har råd til;
sette tæring etter næring
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
lese på munnen
forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum;
ikke få fram et ord
slå seg selv på munnen
motsi seg selv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å tie
stor i munnen
skrytende, brautende
han hadde vært litt for stor i munnen før valget
ta bladet fra munnen
snakke rett ut;
si klart ifra
ta munnen for full
love mer enn en kan holde;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
komme noen i forkjøpet med å si noe

Artikkelside

oppfatning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å forstå;
jamfør oppfatte (2)
Eksempel
- være sen i oppfatningen
måte å oppfatte (3) noe på;
fortolkning, mening, synsmåte
Eksempel
- dele noens oppfatning av noe;
- etter min oppfatning er dette galt

Artikkelside

Nynorskordboka 105 oppslagsord

forstå

verb

Opphav

norrønt fyrirstanda, forstanda; frå lågtysk opphavleg ‘stå framfor(for å granske)'

Tyding og bruk

skjøne, oppfatte, fatte;
kunne (2, 1)
Døme
- forstå kva som blir sagt;
- utsegna må forståast slik;
- eg forstod det slik på han at han skulle kome;
- det forstår seg;
- forstår du tyrkisk?
kunne setje seg inn i stoda til;
ha toleranse og sympati for
Døme
- eg forstår deg så vel;
- forstå motparten

Faste uttrykk

forstå seg på
vere flink til, kunne
du forstår deg på kunst

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
- halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
- kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
- setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
- bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
- kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
- gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje inn
- setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
- plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
- gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
- få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
- gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
- hermetisere
  leggje ned frukt
- setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
- utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
- særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
- lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
- prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
- prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
- bli liggjande til sengs
- skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
- innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
- bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
- stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
- starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
- betale for
  eg kan leggje ut for deg
- setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
- gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med

Artikkelside

pedagog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk paidagogos ‘oppdragar’

Tyding og bruk

person som er utdanna til å arbeide med undervisning eller oppseding;
utdanna lærar
Døme
- det trengst fleire pedagogar, både i klasseromma og i barnehagane
person som er god til å motivere andre, lære bort ferdigheiter og liknande;
oppsedar
Døme
- far deira var ingen pedagog
person som er god til å forklare noko så det blir lett å forstå

Artikkelside

pedagogisk

adjektiv

Tyding og bruk

som har med pedagogikk å gjere
Døme
- pedagogiske metodar;
- ta pedagogisk utdanning
lett å forstå
Døme
- ei pedagogisk forklaring

Artikkelside

ille 1

adverb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

vondt, fælt;
motbydeleg
Døme
- det lukta ille;
- det såg ille ut;
- vere ille tilreidd
uheldig, dårleg, elendig
Døme
- vere ille til mote;
- fare ille;
- det stod ille til i landet;
- det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
vondt, fiendtleg
Døme
- tykkje ille om noko;
- handle ille mot nokon
brukt forsterkande: i høg grad, særs
Døme
- katten vart ille skremd
brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårleg;
hard (5)
Døme
- barn som har fått ille medfart i livet

Faste uttrykk

ille ute
i store vanskar, i fare
bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
ille ved
brydd;
nedstemd
kjenne seg ille ved;
han vart fortvila og ille ved
ta noko ille opp
forstå noko i vond meining;
bli støytt av noko
ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom

Artikkelside

oppfatte

oppfatta

verb

Opphav

etter tysk , opphavleg ‘gripe om og ta opp’

Tyding og bruk

registrere med sansane;
høyre
Døme
- han talte så lågt at eg ikkje oppfatta kva han sa
forstå, skjøne
Døme
- vi oppfattar ikkje tanken bak framlegget
tolke, tyde
Døme
- boka blir oppfatta på mange måtar

Artikkelside

oppfatning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å forstå;
jamfør oppfatte (2)
Døme
- vere sein i oppfatninga
måte å oppfatte (3) noko på;
meining, synsmåte
Døme
- forandre oppfatning;
- etter vår oppfatning er dette ei god løysing

Artikkelside

openberring

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Offenbarung

Tyding og bruk

religiøs oppleving der ein guddom openberrar seg;
visdom som ein guddom har openberra for menneska
Døme
- få ei openberring frå Gud;
- openberringane som profeten fekk i Mekka;
- lese Johannes’ openberring i Bibelen
brå oppleving av å forstå eller innsjå noko
Døme
- løysinga på problemet vart ei openberring
eksepsjonelt god eller fin
Døme
- brudekjolen var ei openberring

Artikkelside

lesemåte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måte å lese eller forstå noko på, til dømes eit handskrift eller ein tekst

Døme

artikkelen presenterer ein ny lesemåte av verket

Artikkelside

lettfatteleg

adjektiv

Tyding og bruk

lett å forstå

Døme

ei lettfatteleg framstilling

Artikkelside

Side 1 av 13

Resultat per side: