Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

forse 2

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (

Faste uttrykk

forse seg mot
gjøre overtredelse mot;
bryte (8)
forse seg mot fartsgrensen
forse seg på
- ta feil av
  forse seg på sin upålitelige bror
- bli for opptatt av;
  henge seg opp i
  forse seg på bagateller

forsere

verb

Opphav

fra fransk ‘tvinge’; beslektet med forse (

Betydning og bruk

påskynde sterkt
Eksempel
- forsere utbyggingen;
- forsere fram en sak;
- skøyteløperen forserte i svingen
trenge seg forbi, igjennom eller inn i;
passere
Eksempel
- forsere hovedporten;
- forsere hindringer;
- forsere en bratt bakke

forse 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘styrke’

Betydning og bruk

sterk side;

styrke, spisskompetanse

Eksempel

ha sin forse i et fag;
solid forsvarsspill har alltid vært lagets store forse

Nynorskordboka 2 oppslagsord

forsere

forsera

verb

Opphav

frå fransk ‘tvinge’; samanheng med forse

Tyding og bruk

auke farten på;
skunde, presse fram
Døme
- forsere arbeidet;
- skeiseløparen forserer i svingen
trengje gjennom eller inn i;
passere, storme
Døme
- forsere muren;
- forsere hindringar;
- forsere grensa

forsjå

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (

Faste uttrykk

forsjå seg mot
misfare seg mot;
forsynde seg mot
forsjå seg mot grannen sin
forsjå seg på
- sjå feil på;
  ta feil av
  forsjå seg på ein ureieleg samarbeidspartnar
- bli for oppteken av;
  bli hugteken i
  forsjå seg på ei jente;
  forsjå seg på ein gut