Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 5170 oppslagsord

dere

pronomen

Opphav

trolig fra mellomnorsk þiðr; av norrønt iðr, variant av yðr, dativ, akkusativ flertall av ér, þér

Betydning og bruk

2. person flertall av du, i tiltale til flere:

Eksempel

er det deres bil?
dere to;
gled dere!
dere der borte;
dere jenter!
kan dere som sitter bakerst, høre?

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Betydning og bruk

ha kroppen i mer eller mindre oppreist, loddrett stilling;
være et sted i en slik stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- katten stod på trappa og ventet;
- stå og fundere på noe;
- hunden fulgte meg overalt hvor jeg stod og gikk;
- barna prøvde både å stå på knærne og stå på hodet;
- jeg står bare og venter
hvile kroppens tyngde i mer eller mindre loddrett stilling på noe som beveger seg over underlaget
Eksempel
- jeg liker å stå på ski;
- stå på surfebrett
reise seg;
stige oppover fra en lavere posisjon
Eksempel
- stå opp av senga;
- når sola har stått opp, skal jeg gå;
- hun prøvde å stå, men falt ned igjen på stolen
befinne seg på et visst sted
Eksempel
- bøkene står i hylla;
- bilen står inntil videre i Bodø;
- maten skal stå på bordet klokka tolv;
- trærne stod tett i tett;
- pengene har lenge stått i banken;
- storeviseren på klokka stod på åtte
være rettet oppover eller ut i været;
peke, stikke
Eksempel
- flammene stod rett opp;
- håret står til alle kanter
i overført betydning: befinne seg på et bestemt punkt i forhold til en sak eller lignende
Eksempel
- stå overfor et vanskelig dilemma;
- jeg vil gjerne vite hvor du står i denne saken;
- de står foran en stor reise
være i en viss tilstand
Eksempel
- huset står tomt;
- nå står hagen i blomst;
- middagen stod allerede ferdig;
- hjertet stod stille;
- båten stod i lys lue;
- spørsmålet står åpent;
- dette temaet står sentralt i bøkene hennes
være i virksomhet eller holde på med noe som kan utføres i stående stilling
Eksempel
- hun står og jobber med kunstverket;
- min sønn står i butikken hver lørdag;
- jeg står litt opptatt, kan jeg ringe tilbake?
- foreldrene stod vakt på diskoteket;
- ha stått sin læretid
være i et visst forhold eller på et visst nivå overfor noen eller noe
Eksempel
- partene stod temmelig likt;
- opplysningene står i strid med hverandre;
- toppsjefene står høyt over meg i stilling;
- jeg står på din side i denne saken;
- de har alltid stått til tjeneste for huseieren
være i egenskap av eller i rolle som
Eksempel
- stå brud;
- stå konfirmant;
- hun stod vakt til midnatt;
- han stod modell for studentene
ikke bevege seg;
stanse
Eksempel
- stå stille!
- bli stående og vente;
- trikkene stod;
- bilen stod helt fast i snøen;
- døra stod ikke et øyeblikk;
- togene stod hele morgenen;
- munnen står ikke på henne
være på samme sted eller i samme tilstand;
bli værende
Eksempel
- huset har stått i flere hundre år;
- banke ned en stolpe så den står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå og bruk heller kollektivtrafikk
i overført betydning: være uendret
Eksempel
- tilbudet står fremdeles;
- avtalen står fast også etter regjeringsskiftet
- brukt som adjektiv:
  dere har alltid stående invitasjon hos oss;
  dette er et stående samtaletema som vi stadig kommer tilbake til
i overført betydning: tåle en påkjenning eller motstand uten å svekkes;
holde stand mot;
klare (3
Eksempel
- jeg står det ikke ut;
- læreren hadde lite å stå imot med;
- han står nok ikke hele distansen i samme høye fart
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller lignende;
bestå (1);
motsatt stryke (8)
Eksempel
- elevene håpte bare at de ville stå på eksamenen
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
være skrevet
Eksempel
- adressen står utenpå;
- navnet står langt nede på lista;
- det stod noe om det i avisen;
- hva står det i brevet?
være i ens tanker
Eksempel
- det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
- stå klart for en;
- barneårene står for meg som en lykkelig tid
sette kurs mot;
stevne (2, 1)
Eksempel
- båten stod ut fjorden
drive eller strømme i en viss retning
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- støvføyka stod;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen
i språkvitenskap: ha en form som uttrykker en bestemt grammatisk egenskap
Eksempel
- substantivet står i flertall

Faste uttrykk

la det stå til
la noe skje uten at en er sikker på eller kan kontrollere resultatet
som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå bak
1. ha æren eller ansvar for;
  være skyldig i
  stå bak en idé;
  firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
  to personer står bak innbruddet
2. stille seg bak;
  være for;
  støtte
  et flertall på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå fast
1. gjelde uten endring
  avtalen står fast
2. ikke komme seg videre
  køen står fast på fjellet;
  jeg står fast i skrivingen
stå for
1. ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffet, opphøre eller lignende
regimet stod for fall;
rekordane står for fall;
forslaget står for fall
stå for tur
være neste i en rekkefølge
en ny bok står snart for tur;
neste oppgave stod for tur rett etterpå
stå fram som
1. presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
2. gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå fritt til
være fri til;
ha fri mulighet til
elevene står fritt til å velge sin egen representant
stå helt alene
være uten støtte
stå i fare for
risikere
ferien står i fare for å bli avlyst;
passasjerene stod i fare for å bli alvorlig skadet
stå i gjeld til
1. skylde noen penger
  de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
2. ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
  skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien;
  hun stod i gjeld til sine forfedre
stå i med
ha et sekuselt forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå i noe
1. holde på med noe;
  ha mye å gjøre
  jeg står midt i forberedelsene nå
2. håndtere en utfordrende sak;
  holde noe ut
  dette er mye å stå i for én person alene;
  jeg vet det er tøft, men du må bare stå i det
stå i stampe
ikke gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
reformprosessene har stått i stampe i flere år
stå igjen
være igjen;
være etterlatt
det stod igjen ganske mye på flaska;
barnet stod igjen alene i stua
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
være helt avhengig av
alt står og faller med at vi får penger;
avtalen står og faller med oposisjonens støtte
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
stå på
1. hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket stod ikke lenge på før politiet kom
2. henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå til
1. være i en bestemt tilstand eller skikk
  hvordan står det til med deg?
  alt står bra til hjemme;
  det har stått dårlig til med firmaets økonomi
2. være riktig eller egnet til (noe);
  passe (5, 1)
  skoene stod perfekt til kjolen;
  resultatene står til innsatsen
stå til å
være mulig å
den skaddes liv kan kanskje stå til å redde;
valget står ikke lenger til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stå ved lag
holde seg uendret;
vare ved;
gjelde
tilbudet står ved lag

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
Eksempel
- gå ut av huset;
- se ut av vinduet;
- kom deg ut!
- bryte seg ut av fengsel;
- bli kastet ut;
- slå ut vannet i glasset;
- ta noe ut av kjøleskapet;
- komme seg ut av vannet;
- rope ut mot gata;
- få giften ut av kroppen;
- ta bestikk ut av skuffen;
- finne en vei ut;
- pakke ut en presang
- brukt som preposisjon:
  gå ut døra;
  kikke ut vinduet;
  smette ut bakveien
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
Eksempel
- reise ut av landet;
- ta toget ut av byen;
- grenene vokser ut fra stammen;
- reise ut på landet;
- flytte ut av leiligheten;
- sende ut brev;
- drive ut på havet
brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
Eksempel
- deigen eser ut;
- sy ut kjolen;
- strekke ut armene;
- brette ut et ark;
- bygge ut huset;
- arrangementet trekker ut
brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
Eksempel
- låne ut penger;
- dele ut løpesedler;
- bli nødt til å punge ut;
- leie ut en bil
brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
Eksempel
- lese ut boka;
- sove ut etter nattevakt;
- slite seg ut;
- fylle ut et skjema;
- drikke ut glasset;
- holde ut påkjenningene;
- stå løpet ut;
- ruste ut et skip;
- hale ut tiden
- brukt som preposisjon:
  bli værende ut året;
  bli hjemme ut dagen
brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
Eksempel
- dø ut;
- blåse ut lyset;
- tiden rant ut;
- bålet brant ut;
- flere ord har falt ut av teksten;
- vannet har tørket ut
brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
Eksempel
- tisse seg ut;
- skitne ut klærne;
- snakke ut om problemene sine;
- slite ut klærne;
- dumme seg ut;
- drite seg ut
brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
Eksempel
- det ser rart ut;
- ta seg godt ut
brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
Eksempel
- ta ut penger;
- velge ut en kandidat;
- melde seg ut av laget;
- plukke ut varer;
- skille seg ut i klassen;
- se seg ut noen nye klær;
- spilleren ble byttet ut;
- varen er gått ut av sortimentet;
- laget er slått ut av cupen
brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
Eksempel
- blir du med en tur ut?
- ta en liten tur ut;
- gå ut og leke;
- jeg trenger å komme meg mer ut;
- dra ut for å fiske
brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
jamfør ute (5)
Eksempel
- skal du ut i kveld?
- vi tenkte oss ut på byen etterpå
brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
Eksempel
- gå ut på balkongen;
- legge ut på havet;
- liste seg ut på gulvet;
- forsvinne ut i skogen;
- svinge ut på veien;
- snike seg ut på badet;
- ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
Eksempel
- gi ut en bok;
- komme ut som homofil;
- gå ut med navnet til offeret;
- ikke ville ut med noe;
- nå ut med budskapet;
- legge ut noe på nettet;
- legge ut om skilsmissen sin;
- opplysningene har blitt lekket ut;
- buse ut med svaret
brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
Eksempel
- sovne tre minutter ut i filmen;
- skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
- det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
Eksempel
- kaste seg ut i noe nytt;
- bli tvunget ut i arbeidsløshet;
- gå ut i permisjon

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
1. ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
2. dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
komme ut av det
miste sammenhengen;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
måtte ut med
måtte betale
de måtte ut med et høyt beløp;
kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
ut av
brukt for å uttrykke følge eller resultat
det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
gjøre det beste ut av situasjonen
ut fra
brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
med utgangspunkt i
ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
handle ut fra egeninteresse
ut med
brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
i morgen er det ut med alt rasket i boden;
ut med det gamle og inn med det nye;
ut med dere!
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei

Artikkelside

ut med

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk;

Se: ut

Eksempel

i morgen er det ut med alt rasket i boden;
ut med det gamle og inn med det nye;
ut med dere!

Artikkelside

ville 2

verb

Opphav

norrønt vilja

Betydning og bruk

brukt som selvstendig verb: ha lyst til;
ønske
Eksempel
- jeg både vil og ikke vil;
- han vet ikke hva han vil;
- hun ville at du skal komme;
- jeg vil hjem;
- gjør som du vil;
- nå vil jeg ikke mer;
- jeg har villet dette lenge
- brukt som adjektiv:
  en villet fornærmelse;
  dette er villet politikk
brukt som selvstendig verb: ha til hensikt;
forsøke å oppnå
Eksempel
- hvor vil du med dette?
- jeg vet ikke hva de vil oss;
- hva vil dere her?
- det er ikke godt å si hva de vil med livene sine
ha lyst til eller på;
ønske
Eksempel
- de verken kunne eller ville hjelpe oss;
- vil dere ha litt kaffe?
- jeg vil vite hvor du har vært;
- nå vil jeg gå og legge meg;
- hun vil gjøre det skikkelig;
- når vil du møtes?
- vi vil gjerne komme på besøk snart
brukt om framtid: komme til å (1)
Eksempel
- det vil snart vise seg;
- de vil nok angre på det;
- han vil klare seg helt fint;
- det vil bli fint når vi bare får ryddet litt
brukt om tenkte tilfeller:
Eksempel
- det ville blitt slitsomt i lengden;
- hva ville du ha gjort?
- hvis jeg hadde bedre tid, ville jeg gjort en grundigere jobb;
- hva ville de tro om de så oss nå?
- det ville vært trist om du ikke var der;
- om hun bare ville elske meg tilbake!
få til;
klare (3, greie (3, 2)
Eksempel
- steinen ville ikke rikke seg;
- klokka vil ikke gå lenger;
- det vil seg ikke for dem
brukt for å uttrykke en viss sikkerhet
Eksempel
- det vil helst gå godt;
- jeg vil anta at de kommer;
- ja, det vil jeg tro;
- du vil vel kunne få igjen noe på forsikringen?

Artikkelside

synes

verb

Opphav

norrønt sýnast

Betydning og bruk

være synlig;
vises
Eksempel
- det vil synes at jeg akkurat har grått;
- flekken syntes heldigvis ikke så godt;
- sola synes så vidt bak fjellet
se ut til å være;
virke, framstå som
Eksempel
- det syntes nokså klart hva utfallet vil bli;
- det hele synes noe vanskelig;
- livet har ofte syntes meningsløst
ha inntrykk av;
mene
Eksempel
- jeg synes du ser godt ut;
- jeg syntes det var rart;
- hva synes dere?
finne for godt;
like, ønske
Eksempel
- gjøre som du selv synes

Faste uttrykk

synes om
like
synes synd på/i
føle medlidenhet for
bonden synes synd på dyra;
jeg synes synd i de eldre

Artikkelside

møte 2

verb

Opphav

norrønt mǿta

Betydning og bruk

komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
Eksempel
- møte motgåande trafikk
- brukt som adjektiv:
  møtende trafikk
komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig;
treffe, støte på
Eksempel
- møte venner;
- møte i retten;
- onkel møter dere på stasjonen;
- jeg møtte henne utenfor butikken;
- hun har aldri møtt noen av dem
bli stilt overfor;
oppleve, erfare
Eksempel
- møte motgang;
- møte nye utfordringer;
- bli møtt med skepsis
gjøre motstand mot;
sette seg imot;
hindre, stoppe
Eksempel
- møte krisen med økonomiske tiltak
kjempe eller spille mot
Eksempel
- Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

møte blikket
se noen i øynene
møte fram
komme, troppe opp
møte fram presis
møte opp
komme til avtalt tid og sted
møte seg selv i døra
si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
møte veggen
gå tom for krefter;
bli utbrent (2)
vel møtt!
brukt som velkomsthilsen
vel møtt til oss!

Artikkelside

høre

verb

Opphav

norrønt heyra

Betydning og bruk

oppfange lyd;
sanse med hørselen
Eksempel
- høre godt;
- høre stemmen hennes;
- høre en fjern lyd;
- høre noens skritt;
- hørte jeg feil?
- jeg hører en bil komme;
- har du hørt denne sangen før?
få vite;
få greie på, bli fortalt
Eksempel
- jeg hører dere skal til Spania?
- hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs;
- der kan du høre;
- jeg ringte for å høre om toget var i rute;
- har du hørt nyheten?
høre med full oppmerksomhet;
lytte til
Eksempel
- høre på radio;
- høre på musikk;
- sitte og høre på en historie;
- hør hva jeg sier!
- nei, hør nå her!
innrette seg etter noens råd eller henstilling
Eksempel
- når skal dere høre?
- jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
spørre ut nøye;
eksaminere (2)
Eksempel
- høre elevene i leksene
i jus: la noen få formidle sin side av saken;
jamfør høring (1
Eksempel
- høre begge parter i rettssaken;
- mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen

Faste uttrykk

dertil hørende
som hører til;
som følger med
høytid med dertil hørende feiring
høre etter
lytte oppmerksomt
høre etter når noen snakker
høre fra
bli kontaktet av;
få beskjed av
vente å høre fra noen;
jeg har ikke hørt fra noen
høre hjemme
1. ha sitt hjem, hjemsted; høre til
  bandet hører hjemme i Oslo
2. ha plassen sin;
  passe inn
  oppførsel som ikke hører hjemme noen steder;
  det hører ingen steder hjemme
høre innom
stikke innom
høre innunder
være underlagt
området hører inn under politiets ansvar
høre med
være knyttet til;
være viktig å ha med
litt vin hører med;
det hører med til historien at det bare var et uhell
høre noe til
høre nytt eller tale om noen
hører du noe til datteren din?
høre om
få vite om;
erfare (2)
det har jeg aldri hørt om;
det var det første jeg hørte om saken
høre sammen
danne en helhet;
passe sammen
høre sammen med noen;
jakka hører sammen med buksa
høre til
1. være en del av;
  tilhøre (2)
  brødet hører til måltidet;
  det hører framtiden til;
  det hører til alderen
2. passe inn
  ha et sted å høre til;
  jeg hører ikke til i det miljøet
la høre fra seg
si ifra, gi beskjed;
gi lyd fra seg
de har ikke latt høre fra seg på en stund
la seg høre
gå an
det lar seg høre

Artikkelside

finne 4

verb

Opphav

norrønt finna

Betydning og bruk

komme over, treffe på, oppdage
Eksempel
- finne en skatt;
- finne igjen noe en har mistet;
- finne noen død;
- jeg fant hammeren i boden;
- de finner ikke veien;
- har dere funnet en plass å spise?
oppnå (1)
Eksempel
- finne formen;
- finne trøst
komme fram til, tenke ut, utlede
Eksempel
- finne ut av noe;
- finne en løsning;
- finne fram til folk;
- finne fram til løsninger
synes (3), vurdere
Eksempel
- finne noe mistenkelig;
- finne tiden moden;
- finne noen skyldig;
- finne grunn til

Faste uttrykk

finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
finne hverandre
1. bli et par
2. bli enige;
  ha felles syn i en sak
finne opp
tenke ut noe nytt eller lage noe for første gang
Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
finne på
komme på;
tenke ut;
pønske ut
vi vet aldri hva noen kan finne på;
ungene fant på ord som ingen andre forstod
finne seg i
godta (idet en resignerer)
dette finner jeg meg ikke i
finne seg selv
bli klar over hvem en er og hva en vil
finne seg til rette
tilpasse seg
de hjelper barna med å finne seg til rette
finne sted
foregå
hendelsen fant sted tirsdag kveld
finne ut
bli klar over
finne ut hva som er i veien;
vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
ikke ha funnet opp kruttet
være dum eller godtroende

Artikkelside

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
anbringe (1)
Eksempel
- de stiller opp stigen langs veggen;
- de stilte ut varene sine
gå inn på eller ta en viss plass;
sette i en viss situasjon
Eksempel
- hun hadde stilt seg i veien for dem;
- han stilte dem overfor et valg;
- jeg stiller som kandidat ved valget;
- ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
- brukt som adjektiv:
  hun er godt stilt
innta det eller det standpunkt
Eksempel
- jeg stiller meg skeptisk til forslaget
legge fram
Eksempel
- stille et spørsmål;
- stille betingelser;
- legen har stilt en diagnose
skaffe til veie
Eksempel
- vi stiller mannskap og utstyr;
- de stiller lokale til disposisjon;
- dere må stille sikkerhet;
- partiet klarer ikke å stille liste
møte opp;
innfinne seg
Eksempel
- stille til start
arte seg;
ligge an
Eksempel
- da stiller saken seg annerledes
sette på et visst punkt;
justere, regulere
Eksempel
- stille klokka;
- stille forgasseren
stemme instrument
Eksempel
- stille fela

Faste uttrykk

ha noe å stille opp med
ha noe å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
ha noe å hjelpe seg med;
ha noe å by på eller fare med
jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
de har lite å stille opp med mot motstanderen
stille klokka etter noe/noen
vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
jeg kan stille klokka etter toget;
vi kan stille klokka etter når han står opp

Artikkelside

Nynorskordboka 219 oppslagsord

vel 2

adverb

Opphav

norrønt vel; truleg samanheng med vilje (

Tyding og bruk

god, bra
Døme
- stå vel til;
- leve vel;
- gjere vel;
- kome vel med;
- alt vel med dere?
nøye (2, 2), omhugsam
Døme
- sjå vel etter;
- tenkje seg vel om;
- det var vel laga
fullt ut;
heilt klart;
god (12)
Døme
- det veit eg så vel;
- sjå noko vel;
- vente både vel og lenge;
- løna var vel fortent
i overkant (av);
altfor (1), dryg (4)
Døme
- dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg;
- filmen var litt vel lang;
- eg er vel tretti år no;
- det var vel over førti gjester
rett nok
Døme
- vel er det sant, men ikkje ærefullt;
- det kan vel vere at det er slik
brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
Døme
- vel, så gjer vi det;
- vel, slik er stoda;
- vel vel, då seier vi det slik
brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
Døme
- det ser du vel!
- kvar går turen? – Til fjells, vel!
brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok, truleg (2), venteleg (2)
Døme
- ja, det er vel slik;
- det kan vel hende;
- ho greier det vel
brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
Døme
- du er vel frisk?
- du kjem vel i kveld?
- det er vel ikkje det du meiner?
brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
Døme
- vel heim i morgon!
- vel blåst!
- vel overstått bursdag!

Faste uttrykk

godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar;
for godt og vel eit halvt år sidan
så vel som
like fullt som;
i tillegg til
filmen er morosam for barn så vel som vaksne;
problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
vel blåst
bra utført
stemnet er vel blåst;
vel blåst, alle saman!
vel møtt!
brukt som velkomsthelsing
vel møtt hit!
vel så
i same grad;
like (4, 1)
fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn;
han har vorte vel så kjend som far sin
vel så det
enda meir enn
han var 1,80 og vel så det
vel å merke
brukt for å framheve noko;
notabene (2
stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
dette er vel å merke første gong eg går på skeiser

Artikkelside

de 1, dokker

pronomen

Uttale

de eller di

Opphav

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Tyding og bruk

2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
Døme
- har de fått med dykk alle tinga dykkar?
- kjære dykk!
- no må de gje dykk!
i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
Døme
- greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?

Artikkelside

de 2

preposisjon

Uttale

de eller dø

Opphav

av latin de

Tyding og bruk

i latinske uttrykk: av, frå
Døme
- de facto;
- de jure
i franske uttrykk og namn: frå, i
Døme
- eau de cologne;
- Tour de France

Artikkelside

varsku 2

verb

Opphav

frå lågtysk, samanheng med vare (; vare ( og sky (

Tyding og bruk

varsle om noko farleg;
åtvare
Døme
- varsku om brann
gje melding om noko
Døme
- varsku meg når de kjem

Artikkelside

leve 2

leva

verb

kløyvd infinitiv: leva

Opphav

norrønt lifa

Tyding og bruk

ha liv;
vere til;
eksistere;
jamfør levande (1)
Døme
- leve lenge;
- ho levde i nesten i hundre år;
- lever bestefar din enno?
livnære seg;
livberge seg
Døme
- ikkje ha noko å leve av;
- dei levde på knekkebrød og nudlar;
- vi lever for hundre kroner dagen;
- dei har levd på trygd dei siste månadene
vere i ein viss tilstand eller på ein viss stad;
ha det på ein viss måte;
bu (3, 1)
Døme
- eg levde lenge på den gode opplevinga;
- leve lykkeleg;
- dei har levd i utlandet i mange år;
- vi lever i overflod
stelle seg;
bere seg åt
Døme
- dei lever farleg;
- studentane må leve opp til visse krav
vere aktuell;
bli ståande;
vare (4
Døme
- Ibsen sine drama kjem til å leve vidare;
- minnet om henne lever framleis
brukt i helsingar
Døme
- du får leve så vel!
- lev vel!
brukt i ynske eller utrop
Døme
- leve kongen!
- kongen leve!

Faste uttrykk

den som lever, får sjå
den som lever lenge nok, vil få vite korleis det går;
det vil framtida vise
leve av/på luft og kjærleik
leve utan materielle gode
de kan ikkje leve på luft og kjærleik;
paret levde av luft og kjærleik
leve for noko/nokon
ofre seg for noko eller nokon
ho lever for ungane;
dei levde for kunsten
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
leve i håpet
trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
leve i lag
bu saman (og ha seksuelt samliv)
dei har levd i lag i mange år
leve livet
nyte livet
i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
leve med
finne seg i;
tole
eg må berre leve med ryggplagene
leve med i
vere engasjert i
leve opp
nå vaksen alder
leve på nokon
la nokon andre forsørgje seg
ho lever på foreldra
leve på stor fot
leve flott;
ha eit stort forbruk
leve ut
få utløp for, til dømes eit behov;
realisere
no lever eg ut den store draumen
lære så lenge ein lever
stadig lære noko nytt i livet;
aldri bli utlært

Artikkelside

dus 4

adjektiv

Opphav

av du; påverka av dus (

Tyding og bruk

som tiltaler kvarandre med den uformelle tiltaleforma ‘du’ (i staden for ‘De’);
til skilnad frå dis (3
van med;
fortruleg med
Døme
- ho strevar med å bli dus med datateknologien;
- bli dus med vatnet;
- ho føler seg dus med dronninga

Artikkelside

dis 3

adjektiv

Opphav

av De, etter mønster av dus (

Tyding og bruk

som tiltaler kvarandre med den høflege tiltaleforma ‘De’ (i staden for ‘du’);

til skilnad frå dus (

Døme

dei to var dis heile livet

Artikkelside

dekompresjon

substantiv hankjønn

Opphav

av de- og kompresjon

Tyding og bruk

reduksjon av trykk (, 1);

til skilnad frå kompresjon

Døme

dykk med dekompresjon;
dekompresjon i trykkammer

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
Døme
- gå ut av huset;
- bryte seg ut av fengselet;
- pirke ut ei flis;
- tømme ut vatnet;
- sjå ut av vindauget;
- snu vranga ut;
- døra slår ut;
- finne ein veg ut;
- ta jakka ut av skapet;
- pakke ut ei gåve
- brukt som preposisjon:
  gå ut døra;
  glo ut vindauget;
  snike seg ut bakdøra
brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
Døme
- reise ut av landet;
- det veks ut greiner frå stamma;
- flytte ut frå heimen;
- sende ut brev;
- drive ut på havet;
- reise ut på landet
brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
Døme
- breie seg ut;
- sy ut buksa;
- strekkje ut armane;
- byggje ut huset;
- foredraget dreg ut
brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
Døme
- låne ut pengar;
- dele ut arv;
- punge ut;
- leige ut ein bil
brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
Døme
- lese ut boka;
- kvile ut etter helga;
- drikke ut glaset;
- fylle ut eit skjema;
- slite ut kleda;
- møtet varte dagen ut;
- halde ut
- brukt som preposisjon:
  bli verande ut året;
  bli heime ut dagen
brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
Døme
- slokne ut;
- døy ut;
- blåse ut lyset;
- vatnet tørka ut
brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
Døme
- tisse seg ut;
- snakke ut om problema sine;
- slite ut kleda;
- dumme seg ut
brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
Døme
- dette tek seg godt ut;
- han seg godt ut
brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
Døme
- plukke ut varer;
- skjere ut figurar i tre;
- velje ut ein kandidat;
- skilje seg ut i klassa;
- bryte ut av eit miljø;
- melde seg ut av laget;
- bli slått ut av turneringa;
- byte ut gardinene
brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
Døme
- skal vi ta ein tur ut?
- gå ut og leike;
- det tok tid å kome seg ut;
- dra ut for å fiske
brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest;
jamfør ute (5)
Døme
- skal de ut i kveld?
- i morgon har eg tenkt meg ut
brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
Døme
- gå ut på balkongen;
- leggje ut på havet;
- liste seg ut på gangen;
- forsvinne ut i skogen;
- svinge ut på vegen
brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
Døme
- gi ut ei bok;
- kome ut som homofil;
- gå ut med namnet til offeret;
- ikkje ville ut med noko;
- nå ut med bodskapen;
- leggje ut noko på nettet;
- leggje ut om privatlivet sitt
brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
Døme
- kom lenger ut i veka;
- det lid ut på dagen;
- sovne tre minutt ut i føredraget;
- det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
Døme
- gå ut i permisjon;
- kaste seg ut i noko nytt

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge;
støtt
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
1. ikkje vere gyldig lenger;
  overskride
  fristen går ut i neste veke;
  avtala gjekk ut for ei stund sidan
2. dra til utestad
  har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
kome ut av det
miste samanhengen;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
måtte ut med
måtte betale
dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
ut av
brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
få mykje ut av lite;
gjere det beste ut av situasjonen;
det kjem ikkje noko godt ut av krangling
ut frå
brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
med utgangspunkt i
ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
handle ut frå si eiga interesse
ut med
brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
vi må ut med dei gamle maskinene;
i morgon er det ut med skrotet i bua;
ut med dykk!
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg

Artikkelside

uroe

uroa

verb

Tyding og bruk

skiple freden og roa for;
forstyrre (1), plage (2, bry (2
Døme
- uroe nokon i middagskvila;
- uroe ikkje vognføraren!
- orsak at eg uroar
gjere uroleg og ottefull;
engste, ottast
Døme
- uroe seg for framtida;
- striden uroar meg;
- de treng ikkje uroe dykk over dette

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 5170 oppslagsord

dere

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ut

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ut med

Betydning og bruk

Eksempel

ville 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

synes

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

møte 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stå 3

ville 2

møte 2

finne 4

stille 5

vel 2

de 1, dokker

de 2

varsku 2

leve 2