Nynorskordboka
hefte 2
hefta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å heftaå hefte | heftarhefter | hefte | har heft | heft! |
| heftar | hefta | har hefta | heft!hefta!hefte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| heft + substantiv | heft + substantiv | den/det hefte + substantiv | hefte + substantiv | heftande |
| hefta + substantiv | hefta + substantiv | den/det hefta + substantiv | hefta + substantiv | |
Opphav
norrønt hepta, av hapt ‘band, hindring’Tyding og bruk
- opphalde, til dømes i arbeidet;
Døme
- bli heft på heimvegen;
- ho blir lett heft med andre ting
- gjere fast;feste (2, 1) saman
Døme
- papira var heft saman med ein binders
- vere forbunden med;sitje fast
Døme
- malinga hefter godt på underlaget
- i overført tyding: vere knytt til, hengje ved
Døme
- det hefter mange gåter ved denne saka;
- store lån hefter på eigedomane;
- det hefte stor gjeld på huset
- vere økonomisk ansvarleg for
Døme
- sameigarane hefter solidarisk;
- ein må hefte for det ein skriv under på
Faste uttrykk
- hefte seg medleggje merke til;
feste seg ved;
bry seg med (noko)- han hefte seg fort med detaljar;
- ikkje heft deg med dette!