Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
32 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

brutal

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin brutus ‘tung, dum, følelsesløs’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en rå og brutal person;
  • brutal oppførsel
  • brukt som adverb:
    • all motstand ble brutalt slått ned
Artikkelside

slakte

verb

Opphav

av lavtysk slachten, av slan ‘slå’

Betydning og bruk

  1. avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukes til mat
    Eksempel
    • slakte grisen til jul;
    • laksen ble slaktet rett på båten
  2. drepe eller myrde brutalt og hensynsløst
    Eksempel
    • hele landsbyen ble slaktet av opprørerne
  3. kritisere svært hardt;
    Eksempel
    • forestillingen ble slaktet av kritikerne;
    • opposisjonen slakter regjeringens forslag
  4. hogge opp eller dele opp noe og selge det som er av verdi
    Eksempel
    • banden stjal biler og slaktet dem;
    • utlendingene kjøpte opp bedriften bare for å slakte den

Faste uttrykk

  • slakte ned
    drepe en hel eller deler av en besetning av (hus)dyr på grunn av sykdom og lignende
    • de må slakte ned hele saueflokken på grunn av skrapesyke
Artikkelside

bli revet bort/vekk

Betydning og bruk

Se: rive
  1. dø brått og uventet;
    omkomme
    Eksempel
    • hun ble revet bort i ung alder;
    • familien ble brutalt revet vekk
  2. forsvinne fra markedet
    Eksempel
    • billettene ble revet bort;
    • varene ble revet vekk fra hyllene
Artikkelside

fare ille med

Betydning og bruk

behandle brutalt;
Se: fare
Eksempel
  • livet har fart ille med henne
Artikkelside

tyne

verb

Opphav

norrønt týna, av tjón ‘skade’

Betydning og bruk

  1. gjøre ende på;
    ødelegge, utrydde;
    drepe
    Eksempel
    • slagbjørnen hadde tynt en sau
  2. behandle brutalt;
    pine, plage;
    mobbe
    Eksempel
    • de tyner nabogutten
  3. drive til å yte mest mulig
    Eksempel
    • tyne kroppen maksimalt;
    • tyne arbeiderne for å øke produksjonen

Faste uttrykk

  • tyne ut
    • presse ut;
      (nesten) bruke opp
      • tyne ut de siste kreftene;
      • det er grenser for hvor mye vi kan tyne ut av ressursene
    • gjøre utarmet;
      pine ut
      • tyne ut matjorda
Artikkelside

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. slite i to eller flere biter;
    flerre, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker
  2. gni sund;
    Eksempel
    • rive ost
    • brukt som adjektiv:
      • revne gulrøtter
  3. Eksempel
    • rive av en fyrstikk
  4. slite, svi
    Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • brennevinet rev i halsen
  5. rykke, slite
    Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive noen over ende;
    • stormen rev vekk huset
  6. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  7. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli revet bort/vekk
    • dø brått og uventet;
      omkomme
      • hun ble revet bort i ung alder;
      • familien ble brutalt revet vekk
    • forsvinne fra markedet
      • billettene ble revet bort;
      • varene ble revet vekk fra hyllene
  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
  • rive fra seg
    gjøre seg fort ferdig
    • rive fra seg arbeidet på en time
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
  • rive med
    gjøre begeistret
    • publikum ble revet med
  • rive med seg
    • trekke med seg
      • snøskredet river med seg flere hus
    • fenge, engasjere
      • artisten rev med seg publikum
  • rive opp
    • åpne brått og voldsomt
      • han river opp døra
    • rippe opp
      • rive opp gamle sår;
      • rive opp i glemte ting
  • rive seg løs
    gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg
Artikkelside

møte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av mot (2

Betydning og bruk

  1. det å møtes (1)
    Eksempel
    • et uventet møte
  2. avtalt sammenkomst;
    samling, konferanse
    Eksempel
    • avtale et møte med noen;
    • kalle sammen til møte;
    • holde et møte;
    • møtet er hevet;
    • hun sitter i et møte;
    • veksle mellom fysiske og digitale møter
  3. samlet gruppe av møtedeltakere
    Eksempel
    • møtet vedtok å utsette saken
  4. situasjon som vekker følelser eller tanker
    Eksempel
    • hans første møte med kjærligheten;
    • et brutalt møte med virkeligheten

Faste uttrykk

  • gå i møte
    nærme seg
    • gå undergangen i møte;
    • de går gode tider i møte
  • komme noen i møte
    møte noen på halvveien;
    være imøtekommende
Artikkelside

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare
Artikkelside

tyrannisere

verb

Opphav

av tyrann

Betydning og bruk

utsette for hensynsløs behandling;
behandle brutalt;
undertrykke, kue
Eksempel
  • han tyranniserte hele familien
Artikkelside

slaktebenk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. benk til å slakte (1) på eller dele opp slakt på;
  2. i overført betydning: sted noen blir sendt for å drepes;
  3. i overført betydning: det at noe blir (raskt og brutalt) ødelagt, avsluttet eller lignende;
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

brutal

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin brutus ‘tung, dum, kjenslelaus’

Tyding og bruk

rå (5, 4), omsynslaust hard
Døme
  • brutal framferd
  • brukt som adverb:
    • handle brutalt
Artikkelside

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette
Artikkelside

slakte

slakta

verb

Opphav

av lågtysk slachten, av slan ‘slå’

Tyding og bruk

  1. avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukast til mat
    Døme
    • slakte grisen til jul;
    • laksen blir slakta i båten
  2. drepe eller myrde brutalt og omsynslaust
    Døme
    • heile folket vart slakta
  3. kritisere særs hardt;
    Døme
    • avisene slakta framsyninga;
    • leiinga slaktar forslaga
  4. hogge opp eller dele opp noko og selje det som er av verdi
    Døme
    • banden stal bilar og slakta dei;
    • dei kjøpte opp verksemda berre for å slakte henne

Faste uttrykk

  • slakte ned
    drepe ei heil eller delar av ei besetning av (hus)dyr på grunn av sjukdom eller liknande
    • heile reinstamma vart slakta ned på grunn av sjukdom
Artikkelside

møte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mot (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit uventa møte
  2. avtalt samkome;
    samling, konferanse
    Døme
    • avtale eit møte med nokon;
    • kalle saman til eit møte;
    • halde eit møte;
    • møtet er heva;
    • sitje i eit møte;
    • veksle mellom fysiske og digitale møte
  3. samla gruppe av møtedeltakarar;
    Døme
    • møtet vedtok å utsetje saka
  4. situasjon som vekkjer kjensler eller tankar
    Døme
    • det første møtet med kjærleiken;
    • eit brutalt møte med røynda

Faste uttrykk

  • gå i møte
    nærme seg
    • gå undergangen i møte;
    • dei går gode tider i møte
  • gå/kome til møtes
    vise velvilje
    • vi tek sikte på å kome til møtes under forhandlingane;
    • det er umogleg å gå til møtes med dei
  • kome nokon i møte
    møte nokon på halvvegen;
    vere imøtekomande
Artikkelside

tyrannisere

tyrannisera

verb

Opphav

av tyrann

Tyding og bruk

dominere hardhendt over;
behandle brutalt;
undertrykkje, kue
Døme
  • tyrannisere heile familien;
  • ikkje la deg tyrannisere av den råtassen
Artikkelside

slaktebenk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. benk til å slakte (1) på eller dele opp slakt på;
  2. i overført tyding: stad nokon blir send for å bli drepen;
  3. i overført tyding: det at noko blir (raskt og brutalt) øydelagd, avslutta eller liknande;
Artikkelside

slaktartak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kraftig, brutalt grep eller tak (2, 1)
Artikkelside

slaktarbenk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. benk til å slakte (1) på eller dele opp slakt på;
    Døme
    • ein slaktarbenk i rustfritt stål
  2. i overført tyding: stad nokon blir send for å bli drepen;
    Døme
    • dei fører unge menneske rett til slaktarbenken
  3. i overført tyding: det at noko blir (raskt og brutalt) øydelagd, avslutta eller liknande;
    Døme
    • kulturtilbodet er lagt på slaktarbenken
Artikkelside

fare ille med

Tyding og bruk

behandle brutalt;
Sjå: fare
Døme
  • livet har fare ille med han
Artikkelside

barbari

substantiv inkjekjønn

Opphav

av barbar

Tyding og bruk

  1. mangel på kultur og sivilisasjon
    Døme
    • leve i barbari
  2. Døme
    • brutalt barbari mot dyr
Artikkelside
Side 1 av 2