Avansert søk

105 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

banke 2

verb

Opphav

lydord, intensivform av norrønt banga ‘slå, hamre’

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd eller redskap raskt mot noe og treffe;
    Eksempel
    • banke på døra;
    • banke en finger mot tinningen
  2. i overført betydning: formidle et budskap gjentatte ganger
    Eksempel
    • banke inn i arbeiderne hvor viktige de er
  3. lage rytmiske lyder eller signaler;
    Eksempel
    • motoren banker;
    • hjertet banket hardt
  4. Eksempel
    • bli banket opp;
    • de dyttet ham i bakken og banket ham

Faste uttrykk

  • bank i bordet!
    (sagt samtidig som en banker på noe av tre) motvirke at et optimistisk utsagn utfordrer overnaturlige makter slik at hellet snur
    • de har, bank i bordet, aldri blitt skadet;
    • vi banker i bordet og krysser fingrene
  • banke på
    • kakke på en dør, port eller lignende med fingerknokene for å signalisere at en ønsker å komme inn
      • han gikk rett inn uten å banke på
    • i overført betydning: henvende seg; komme; oppsøke
      • dårlig samvittighet banket snart på døren hennes;
      • store ungdomskull banker på og vil ha arbeid

banke 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som bakke (2

Betydning og bruk

  1. større grunt område i sjøen med dypere vann rundt;
    Eksempel
    • drive fiske ute på bankene
  2. tett samling av skyer, tåke;

pryle

verb

Opphav

av tysk Prügel ‘kjepp, stokk’

Betydning og bruk

slå som straff;
gi juling;
  • brukt som adjektiv:
    • se ut som en prylt hund

pulsere

verb

Opphav

av tysk puls

Betydning og bruk

  1. gjøre noe i en viss rytme, for eksempel sende ut signaler
  2. være i livlig bevegelse
    • brukt som adjektiv:
      • storbyens pulserende liv

rev 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rif

Betydning og bruk

smal grunne eller banke som strekker seg ut fra en kyst

ramme 4

verb

Opphav

fra tysk; jamfør rambukk

Betydning og bruk

Eksempel
  • ramme ned pæler

mol 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫl; beslektet med mel (1

Betydning og bruk

  1. banke (1, 1) av småstein i strandkanten
  2. hard sand under moldjord

steindulp

substantiv hankjønn

Opphav

av dulpe ‘banke, pikke, slå’

Betydning og bruk

lærkule

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lær

Betydning og bruk

Eksempel
  • banke lærkula inn i nettmaskene

lyd 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhør(ing), stillhet, det å tie’

Betydning og bruk

  1. vibrasjoner som påvirker høreorganene;
    Eksempel
    • en raslende lyd;
    • høre lyden av stemmer;
    • fly som går fortere enn lyden;
    • han fikk ikke fram en lyd
  2. anledning til å bli hørt;
  3. Eksempel
    • stemte og ustemte lyder

Faste uttrykk

  • gi lyd fra seg
    la høre fra seg
    • de har ikke gitt lyd fra seg etter at de flyttet
  • gi lyd
    si noe for å fortelle hvem eller hvor en er
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får en annen lyd
    si noe annet enn før;
    bli føyelig;
    gjøre kuvending
  • slå til lyd for
    • banke på noe for å gjøre folk oppmerksomme
    • prøve å vekke interesse for noe;
      gjøre framlegg om noe

Nynorskordboka 57 oppslagsord

banke 2

banka

verb

Opphav

lydord, intensivform av norrønt banga ‘slå, hamre’

Tyding og bruk

  1. svinge, bevege hand eller reiskap raskt mot noko og treffe;
    Døme
    • banke på døra;
    • banke teppet for støv
  2. lage (rytmiske) lydar eller signal;
    Døme
    • motoren bankar;
    • hjartet banka raskt
  3. Døme
    • bli banka opp;
    • dei banka han skikkeleg
  4. i overført tyding: formidle ein bodskap gjentekne gonger
    Døme
    • banke kunnskap inn i elevane

Faste uttrykk

  • bank i bordet
    (sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
    • alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
    • eg skulle banka i bordet då eg sa det
  • banke på
    • kakke på dør, port eller liknande med fingerknokane for å signalisere at ein ynskjer å kome inn
      • dei opna da eg banka på
    • i overført tyding: vende seg til nokon; kome; oppsøkje
      • nye ungdomskull bankar på og treng arbeid;
      • store ungdomskull bankar på og vil ha arbeid

banke 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som bakke (3

Tyding og bruk

  1. større grunt område i sjøen med djupare vatn kring;
    Døme
    • sterk kuling på bankane
  2. tett samling av skyer, skodde;

pulsere

pulsera

verb

Opphav

av tysk puls

Tyding og bruk

  1. gjere noko i ein viss rytme, til dømes sende ut signal
  2. vere i livleg rørsle
    • brukt som adjektiv:
      • det pulserande livet i storbyen

pryle

pryla

verb

Opphav

av tysk Prügel ‘kjepp, stokk’

Tyding og bruk

slå som straff;
gje juling;
  • brukt som adjektiv:
    • sjå ut som ein prylt hund

rev 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rif

Tyding og bruk

smal grunne eller banke som går ut frå land, ofte som framhald av eit nes

ramme 4

ramma

verb

Opphav

frå tysk; jamfør rambukk

Tyding og bruk

Døme
  • ramme ned pålar

klubbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klubba; samanheng med klump og kolv

Tyding og bruk

reiskap med eit sylinderforma hovud på skaft til å slå eller banke med;
jamfør kølle
Døme
  • heve klubba;
  • bli treft av ei klubbe

mol 3, mòl 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mǫl; samanheng med mel

Tyding og bruk

  1. banke (1, 1) eller øyr av småstein i strandkanten
  2. hard sand under moldjord

luse

lusa

verb

Tyding og bruk

  1. reinske for lus;
  2. vere gjerrig;
    Døme
    • luse med betalinga
  3. dengje (eigenleg for å få vekk lus), banke;
    jamfør lusing

slå til lyd for

Tyding og bruk

Sjå: lyd
  1. banke på noko for å gjere folk merksame
  2. prøve å vekkje interesse for noko;
    gjere framlegg om noko