Nynorskordboka
slegge 1, sleggje 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei slegge | slegga | slegger | sleggene |
| ei sleggje | sleggja | sleggjer | sleggjene |
Opphav
norrønt sleggja; samanheng med slå (2Tyding og bruk
- stor, tung hamar med langt skaft
Døme
- storslegge;
- knuse steinen med slegge
- i idrett: kuleforma kastereiskap med ståltråd og handtak til å kaste med
Døme
- kaste slegge
- sleggjekast
- setje rekord i slegge