Bokmålsordboka
tust 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tust | tusten | tuster | tustene |
| hunkjønn | ei/en tust | tusta | ||
Opphav
norrønt þústBetydning og bruk
redskap til å banke kornet av halmen med;