Bokmålsordboka
tust 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tust | tusten | tuster | tustene |
hunkjønn | ei/en tust | tusta |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tust | tusten | tuster | tustene |
hunkjønn | ei/en tust | tusta |