Artikkelside

Bokmålsordboka

denge

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å dengedengerdengtehar dengtdeng!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
dengt + substantivdengt + substantivden/det dengte + substantivdengte + substantivdengende

Opphav

norrønt dengja

Betydning og bruk

  1. slå
    Eksempel
    • denge motstanderen;
    • de denger hverandre gule og blå
  2. bearbeide ved slag
    Eksempel
    • denge leire;
    • de dengte de våte klesplaggene mot steinen for å rense dem

Faste uttrykk

  • denge løs på
    slå hardt til
    • de begynte å denge løs på ham