Bokmålsordboka
slegge 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en slegge | sleggen | slegger | sleggene |
| hunkjønn | ei/en slegge | slegga | ||
Opphav
norrønt sleggja; beslektet med slå (2Betydning og bruk
- stor, tung hammer med langt skaft
Eksempel
- knuse stein med slegge
- i overført betydning: (for) sterke ord eller tiltak
Eksempel
- redaktøren brukte sleggen mot det politiske rotet;
- treneren tok fram sleggen i pausen
- i idrett: kuleformet redskap med ståltråd og håndtak til å kaste
Eksempel
- kaste slegge
Eksempel
- ha norgesrekorden i slegge
- i overført betydning: arm eller bein med stor muskelkraft
Eksempel
- hun tok fram slegga, og ballen suste inn i krysset