Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
255 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

bånd, band 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt band; beslektet med binde

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette hunden i bånd;
    • røde og hvite bånd blafret i vinden
  2. i overført betydning: noe som forener eller samler;
    Eksempel
    • styrke båndet til nabolandet;
    • det er tette bånd mellom søstrene
  3. smal strimmel av tøy eller lignende
    Eksempel
    • duken var kantet med bånd;
    • knytte et bånd rundt såret
  4. ring (1, 2) som omslutter noe, holder noe på plass
    Eksempel
    • sette bånd på en tønne
  5. endeløs reim (2) i tekstil eller gummi som går rundt;
    Eksempel
    • transportere varene på båndet;
    • stå ved båndet og vente på at bagasjen kommer
  6. remse (1 i polyester (1) med finfordelt magnetisk (1) materiale til å ta opp bilde på og/eller lyd med
    Eksempel
    • ta opp intervjuet på bånd
  7. ring (1, 1), lenke (1, 1) eller lignende til pynt
  8. bunt av kornstrå;

Faste uttrykk

  • legge bånd på
    kontrollere (2), begrense
    • vansker med å legge bånd på følelser;
    • legge bånd på politikernes spillerom
  • legge bånd på seg
    tøyle seg, beherske seg
  • legge i bånd
    binde, legge i tvangstrøye
  • på løpende bånd
    som går i ett uten avbrytelse;
    fortløpende
    • meldingene kom på løpende bånd
Artikkelside

band 2

substantiv intetkjønn

Uttale

bann eller  bænn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som bande (1

Betydning og bruk

gruppe av musikere som spiller og opptrer sammen
Eksempel
  • spille i band;
  • bandet legger snart ut på turné
Artikkelside

bande 2

verb

Opphav

av bånd

Betydning og bruk

  1. sette i bånd (1), binde
  2. sette bånd (4) på
    Eksempel
    • bande en tønne
Artikkelside

storband

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør band (2

Betydning og bruk

større jazzorkester
Artikkelside

assosiere

verb

Uttale

asosieˊre

Opphav

av latin associare ‘forene’, av ad ‘til’ og socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  1. binde, knytte sammen ved assosiasjon
    Eksempel
    • vi assosierer likt;
    • assosiere reker med sommer
  2. slutte seg til (særlig på løsere måte);
    gjøre seg forbundet med
    Eksempel
    • være assosiert med en organisasjon;
    • assosiere seg med målsaken

Faste uttrykk

  • assosiert medlem
    person eller ting som er praktisk tilknyttet et fellesskap eller en kategori uten å oppfylle de formelle kravene for medlemskap
    • være assosiert medlem av et band;
    • landet er assosiert medlem av EU
Artikkelside

svartmetallband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

band (2 i musikksjangeren svartmetall
Artikkelside

vokalist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sanger (1), for eksempel i et band eller i en sanggruppe;
til forskjell fra instrumentalist
Artikkelside

tradband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

band (2 som spiller tradjazz
Artikkelside

sjanger, genre

substantiv hankjønn

Uttale

sjanˊger

Opphav

fra fransk genre ‘slekt, art’

Betydning og bruk

  1. gren av en kunstart
    Eksempel
    • epikk, lyrikk og drama er litterære sjangrer;
    • et av verdens beste band uansett sjanger
  2. stil eller type med visse karakteristiske trekk
    Eksempel
    • sanger i den lette sjanger;
    • noe i den sjangeren
Artikkelside

assosiert medlem

Betydning og bruk

person eller ting som er praktisk tilknyttet et fellesskap eller en kategori uten å oppfylle de formelle kravene for medlemskap;
Eksempel
  • være assosiert medlem av et band;
  • landet er assosiert medlem av EU
Artikkelside

Nynorskordboka 222 oppslagsord

band 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt band; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. Døme
    • løyse bandet på sekken;
    • setje hunden i band;
    • raude og kvite band blafra i vinden
  2. i overført tyding: noko som sameiner eller samlar;
    Døme
    • ha tette band til heimstaden;
    • styrkje bandet mellom nabolanda
  3. smal strimmel av tøy eller anna material
    Døme
    • kante duken med band til pynt;
    • ha band i håret;
    • få band på såret
  4. ring (1, 2) eller liknande som held noko saman
    Døme
    • setje band på ei tønne
  5. endelaus reim (2) i tekstil eller gummi som går rundt;
    Døme
    • transportere varene på bandet;
    • stå ved bandet og vente på at bagasjen kjem
  6. remse (1 i polyester (1) med finfordelt magnetisk (1) material til å ta opp bilete på eller lyd med
    Døme
    • intervjuet vart teke opp på band
  7. rygg og perm på ei bok;
  8. kvar av bøkene i eit større bokverk;
    Døme
    • andre bandet av Norsk Ordbok
  10. bundel av kornstrå;
  11. ring (1, 1), lenkje (1, 1) eller liknande til pynt
  12. tverrtre som held saman borda i ein båt;
    bindetre mellom standarane i ein bygning
  13. overgang mellom to dalar som hallar i kvar si lei

Faste uttrykk

  • leggje band på
    avgrense (2), minke (2)
    • hendinga la band på engasjementet
  • leggje band på seg
  • leggje i band
    binde, leggje i tvangstrøye
  • på løpande band
    som går i eitt utan avbrot;
    kontinuerleg
    • tragediene følgjer på løpande band
Artikkelside

band 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

bann, band eller  bænd

Opphav

frå engelsk; same opphav som bande (1

Tyding og bruk

gruppe av musikarar som spelar og opptrer saman
Døme
  • spele i band;
  • han og bandet legg snart ut på turné
Artikkelside

bande 2

banda

verb

Opphav

av band (1

Tyding og bruk

  1. setje i band (1, 1), binde
  2. setje band (1, 4) på;
    Døme
    • bande ei tønne
Artikkelside

taum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt taumr

Tyding og bruk

  1. band eller snor som ein styrer eit trekkdyr med
    Døme
    • han fann fram taumane til hesten
  2. i overført tyding: kontroll, styring
    Døme
    • kommunen bør ta over taumane;
    • han har overlate taumane til etterkomarane

Faste uttrykk

  • få taum/taumane
    få råderom
    • da den nye leiinga fekk taumane, skjedde det endringar på arbeidsplassen
  • gje frie taumar
    la (nokon) få handlefridom
    • dei gav kunstnaren frie taumar
  • gje taum
    gje råderett
    • det var ikkje grunn til å gje taum til det motsette synet
  • halde i taumane
    ha makta;
    styre, bestemme
    • det blir næringsministeren som skal halde i taumane
  • halde i taume
  • stramme taumane
    gje mindre spelerom
    • dei vaksne stramma taumane når barna vart for ivrige
Artikkelside

tungeband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

band av slimhud som festar bakdelen av tunga til botnen av munnhola

Faste uttrykk

  • ikkje vere skoren for tungebandet
    vere flink til å snakke og uttrykkje seg
    • ein historieforteljar som ikkje var skoren for tungebandet
  • løyse på tungebandet
    få til å snakke i veg;
    få på glid
    • alkoholen løyste på tungebandet, og praten gjekk
  • vere skoren for tungebandet
    vere flink til å snakke og uttrykkje seg
    • han var godt skoren for tungebandet
Artikkelside

hefte 2

hefta

verb

Opphav

norrønt hepta, av hapt ‘band, hindring’

Tyding og bruk

  1. opphalde, til dømes i arbeidet;
    Døme
    • bli heft på heimvegen;
    • ho blir lett heft med andre ting
  2. gjere fast;
    Døme
    • papira var heft saman med ein binders
  3. vere forbunden med;
    sitje fast
    Døme
    • malinga hefter godt på underlaget
  4. i overført tyding: vere knytt til, hengje ved
    Døme
    • det hefter mange gåter ved denne saka;
    • store lån hefter på eigedomane;
    • det hefte stor gjeld på huset
  5. vere økonomisk ansvarleg for
    Døme
    • sameigarane hefter solidarisk;
    • ein må hefte for det ein skriv under på

Faste uttrykk

  • hefte seg med
    leggje merke til;
    feste seg ved;
    bry seg med (noko)
    • han hefte seg fort med detaljar;
    • ikkje heft deg med dette!
Artikkelside

sørgjebind, sørgebind, syrgjebind

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

svart band som ein ber kring venstre armen som merke på sorg;
Artikkelside

sørgjeband, sørgeband, syrgjeband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

svart band som ein ber kring venstre armen som merke på sorg;
Artikkelside

rosenkrans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå seinlatin rosarium

Tyding og bruk

snor med perler eller kuler som ein truande katolikk tel bøner med;
Artikkelside

rock

substantiv hankjønn

Uttale

råkk

Opphav

av engelsk rock (music), av rock ‘rugge, gynge’

Tyding og bruk

musikk kjenneteikna av markert firedelt takt, røft lydbilete og oftast bruk av elektrisk gitar, bass og trommer
Døme
  • eit nytt og lovande band innanfor rocken
Artikkelside