Bokmålsordboka
gruppe
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gruppe | gruppen | grupper | gruppene |
| hunkjønn | ei/en gruppe | gruppa | ||
Opphav
gjennom tysk, fransk; fra italiensk ‘forening’Betydning og bruk
samling av personer eller ting som danner en enhet, kategori, pulje, avdeling, tropp
Eksempel
- atomgruppe, konsonantgruppe, målgruppe, partigruppe, pressgruppe, studiegruppe, teatergruppe, øygruppe;
- danne grupper;
- sosiale grupper;
- arbeide, diskutere i grupper;
- klassen ble delt inn i grupper