Avansert søk

68 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

akkurat

adverb

Opphav

av latin accurare ‘sørge for’

Betydning og bruk

  1. verken mer eller mindre enn;
    Eksempel
    • akkurat nå;
    • akkurat på minuttet;
    • det er akkurat 20 mil dit;
    • akkurat som hjemme;
    • dette er akkurat riktig farge;
    • ha akkurat nok penger;
    • det var ikke akkurat det jeg mente
    • brukt for å uttrykke enighet
      • akkurat, slik er det!
  2. om tid: for et øyeblikk siden;
    Eksempel
    • han har akkurat gått fra kontoret;
    • flyet har akkurat landet

hot, hott

adjektiv

Betydning og bruk

  1. særs populær;
    moderne, trendy
    Eksempel
    • hva er hot akkurat nå?
    • vårens hotteste reisemål
  2. særs tiltrekkende;
    Eksempel
    • et skikkelig hot antrekk;
    • de hotteste mannekroppene i filmverdenen
  3. om mat: kraftig krydret, sterk (10)
    Eksempel
    • kjøttboller i hot tomatsaus
  4. om musikk: pågående og intens
    Eksempel
    • storbandet spilte drivende hot jazz

nøyaktig

adjektiv

Opphav

av lavtysk noch(h)aftig, nochachtig ‘tilstrekkelig’; beslektet med nøye (1

Betydning og bruk

  1. helt korrekt;
    presis
    Eksempel
    • oppgi nøyaktig adresse;
    • en nøyaktig etterligning
  2. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Eksempel
    • klokka er nøyaktig fire;
    • det er nøyaktig hva jeg mener
  3. grundig, omhyggelig
    Eksempel
    • være nøyaktig i arbeidet sitt;
    • nøyaktige undersøkelser

nettopp

adverb

Opphav

av nett (2 og opp , opprinnelig ‘helt opp, akkurat tilstrekkelig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • nettopp, slik er det!
    • det er nettopp det jeg mener;
    • hun er ikke nettopp den flinkeste i klassen
  2. for et øyeblikk siden;
    i sted
    Eksempel
    • de gikk nettopp
  3. i øyeblikket;
    akkurat nå
    Eksempel
    • jeg står nettopp og venter
  4. om et øyeblikk
    Eksempel
    • filmen skulle nettopp begynne

eksakt

adjektiv

Opphav

av latin exigere ‘drive ut, fullføre’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en eksakt beskrivelse;
    • han ønsker ikke å oppgi et eksakt beløp;
    • det fins neppe noen eksakt forklaring
  2. brukt som adverb: akkurat (1), nøyaktig
    Eksempel
    • jeg vet det ikke eksakt

Faste uttrykk

  • eksakte vitenskaper
    vitenskaper som bygger på nøyaktige verdier og kan behandles matematisk, som matematikk, mekanikk, fysikk, kjemi og informatikk

hektisk

adjektiv

Opphav

av gresk hektikos ‘som er i en viss tilstand, brystsyk’

Betydning og bruk

  1. liksom i feber
    Eksempel
    • ha en hektisk varme i kinnene
  2. Eksempel
    • være i hektisk aktivitet;
    • de siste hektiske forberedelser;
    • vi har det litt hektisk akkurat nå

Faste uttrykk

  • hektisk feber
    sterkt svingende temperatur

utprege seg

Betydning og bruk

være ulik andre;
Eksempel
  • han utpreger seg ikke akkurat ved åndsnærværelse

utprege

verb

Betydning og bruk

kjennetegne, være karakteristisk for
Eksempel
  • en holdning som utpreger moderne mennesker

Faste uttrykk

  • utprege seg
    være ulik andre
    • han utpreger seg ikke akkurat ved åndsnærværelse

utklekke

verb

Betydning og bruk

  1. klekke ut
    Eksempel
    • kyllingene var akkurat utklekket
    • brukt som adjektiv:
      • et ferdig utklekket egg;
      • utklekkede kyllinger
  2. pønske ut
    Eksempel
    • utklekke en snedig plan
    • brukt som adjektiv:
      • en ferdig utklekket forretningsmodell

leve fra hånd til munn

Betydning og bruk

leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg;

Nynorskordboka 27 oppslagsord

akkurat

adverb

Opphav

av latin accurare ‘syte for’

Tyding og bruk

  1. verken meir eller mindre enn;
    Døme
    • akkurat no;
    • akkurat på minuttet;
    • det er akkurat 20 mil dit;
    • ha akkurat nok pengar;
    • eg gjer akkurat som eg vil;
    • det var ikkje akkurat det eg meinte
    • brukt for å uttrykkje semje
      • akkurat, slik er det!
  2. om tid: for ein augeblink sidan;
    Døme
    • ho kom akkurat inn døra;
    • flyet har akkurat landa

stå skrive i stjernene

Tyding og bruk

vere fastsett av lagnaden;
Sjå: stjerne
Døme
  • det stod ikkje akkurat skrive i stjernene at han skulle bli politikar

stjerne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stjarna; samanheng med astronom og stella

Tyding og bruk

  1. himmellekam som er synleg som ein lysande prikk på nattehimmelen
    Døme
    • ein klar himmel med millionar av stjerner;
    • i vest blinka ei stor stjerne
  2. Døme
    • få eit slag så ein ser stjerner
  3. noko som liknar ei stjerne (1)
    Døme
    • eit juletre med stjerne i toppen;
    • eit ord merkt med stjerne;
    • ein hest med stjerne i panna
  4. merke på kvalitet (der talet på stjerner seier noko om standarden)
    Døme
    • campingplassen har tre stjerner;
    • restauranten har fått ei stjerne
  5. person som skil seg ut som uvanleg god på sitt felt;
    vidkjend person
    Døme
    • ho var ei ny stjerne i langrennssporet;
    • han er ei stjerne i det vitskaplege miljøet

Faste uttrykk

  • ha ei høg stjerne
    vere godt likt;
    stå høgt i kurs
    • førelesaren har ei høg stjerne hos studentane
  • stjerne i boka/margen
    anerkjenning;
    ros
    • leiinga gav han ei stjerne i boka etter det vellykka prosjektet;
    • spelaren fekk ei stjerne i margen etter innsatsen på treninga
  • stjerner i auga
    auge som lyser av glede eller begeistring
  • stå skrive i stjernene
    vere fastsett av lagnaden
    • det stod ikkje akkurat skrive i stjernene at han skulle bli politikar
  • vere fødd under ei lykkeleg stjerne
    vere fødd til hell og lykke (etter ei tru på at korleis stjernene står når ein person blir fødd, er avgjerande for den vidare lagnaden)

umakredd

adjektiv

Tyding og bruk

som skyr å gjere meir enn det som absolutt trengst;
redd for ekstra bry;
Døme
  • ho er ikkje umakredd akkurat

så vidt 2, so vidt 2

adverb

Opphav

av vid (2

Tyding og bruk

med liten slingringsmon;
akkurat, nett
Døme
  • ho greidde det så vidt;
  • vi slapp så vidt unna

råke 3

råka

verb

Opphav

av lågtysk raken ‘nå, ramme’

Tyding og bruk

  1. kome borti;
    nå målet;
    jamfør råkande
    Døme
    • skotet råka henne i aksla
  2. utsetje for skaldeleg eller lei påverknad;
    Døme
    • ho vart råka av alvorleg sjukdom
  3. Døme
    • vi råka kjenningar

Faste uttrykk

  • råke på
    støyte på;
    kome over
    • eg råka på naboen på butikken
  • råke til
    slumpe til
    • eg råka til å finne akkurat det eg leitte etter
  • råke ut for
    kome ut for
    • dei har råka ut for eit uhell

jamn

adjektiv

Opphav

norrønt jafn

Tyding og bruk

  1. utan humpar og søkk;
    slett, flat
    Døme
    • ei jamn overflate;
    • ein jamn kant;
    • vegen er jamn og fin
  2. likt fordelt eller like tjukk overalt
    Døme
    • leggje på eit jamt lag med sand;
    • ein jamn tråd
    • brukt som adverb
      • så kornet jamt
  3. med einsarta konsistens eller struktur
    Døme
    • bland ingrediensane saman til ein jamn masse
  4. utan avbrot og utan merkande endring i intensitet;
    vedvarande, ubroten;
    regelviss
    Døme
    • jamn vind;
    • halde jamn fart;
    • regne jamt;
    • det jamne slitet;
    • ei jamn utvikling;
    • med jamne mellomrom
  5. like eins;
    like stor, sterk, gjæv eller liknande
    Døme
    • dei er jamne i styrke;
    • dei to konkurrentane var heilt jamne
  6. allmenn, vanleg;
    middels;
    Døme
    • den jamne levemåten;
    • det var jamne folk;
    • dei kom frå jamne kår
  7. brukt som adverb: akkurat (1)
    Døme
    • det blir 500 kr jamt
  8. brukt som adverb: ofte, alltid
    Døme
    • jamt er det slik

Faste uttrykk

  • den jamne mann og kvinne
    vanlege folk;
    folk flest
  • jamne tal
    tal som kan delast på to utan brøk;
    partal
  • jamt og samt
    støtt og stadig
  • jamt og trutt
    utan avbrot;
    stadig, konstant
    • utgiftene stig jamt og trutt
  • jamt over
    stort sett, til vanleg;
    gjennomsnittleg
    • dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
  • jamt slutt
    heilt slutt
  • på det jamne
    av vanleg, ordinært eller middels slag
    • resultata låg på det jamne

forlate

forlata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk ‘la fare, fjerne seg frå’; av for- (2

Tyding og bruk

  1. fare bort frå;
    slutte med (å følgje)
    Døme
    • forlate bygda;
    • kome tilbake til huset akkurat slik ein forlét det;
    • ikkje forlat meg!
    • forlate planen;
    • forlate det politiske synet sitt
  2. i eldre bibelspråk: tilgje, orsake
    Døme
    • forlat oss vår skuld!

Faste uttrykk

  • forlate seg på
    vere viss på;
    lite på
    • det kan du forlate deg på at eg skal!

eksakt

adjektiv

Opphav

av latin exigere ‘drive ut, fullføre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje ei eksakt skildring;
    • avtale eit eksakt tidspunkt;
    • dei ville ikkje gå ut med dei eksakte tala
  2. brukt som adverb: akkurat (1), nøyaktig
    Døme
    • det er vanskeleg å seie eksakt kor grensa går;
    • det er vanskeleg å svare eksakt

Faste uttrykk

  • eksakte vitskapar
    vitskapar som byggjer på nøyaktige verdiar og kan granskast matematisk, som matematikk, mekanikk, fysikk, kjemi og informatikk

drive 3

driva

verb

Opphav

norrønt drífa

Tyding og bruk

  1. hamre eller trykkje på plass;
    Døme
    • drive inn ein spikar;
    • drive ned ein påle
  2. bli ført av stad av vind, straum eller liknande;
    Døme
    • båten dreiv mot land;
    • skodda driv inn frå havet;
    • isflaka dreiv inn i fjorden;
    • snøen dreiv inn gjennom vindauget
    • brukt som adjektiv
      • ei drivande mine;
      • dei såg ein pingvin på eit drivande isflak
  3. halde i gang ei verksemd eller liknande;
    vere leiar for;
    jamfør drift (1)
    Døme
    • drive gardsbruk;
    • ho som dreiv etterforskinga av drapet;
    • dei dreiv sitt eige firma
  4. gjere jamleg;
    halde på med;
    utføre
    Døme
    • drive forsking ved klinikken;
    • bestefaren min dreiv som smed
  5. få til å flytte seg vekk;
    Døme
    • drive dyra til fjells;
    • mange tusen personar vart drivne på flukt;
    • dei prøvde å drive soldatane ut frå området;
    • drive tilbake ein påstand
  6. vere drivkraft for;
    få til å skje
    Døme
    • vatnet driv turbinen;
    • dei som dreiv fram revolusjonen;
    • det var kjærleiken til faget som dreiv dei
    • brukt som adjektiv
      • ho er den drivande krafta i arbeidet
  7. presse til sterk yting;
    bringe til eit visst stadium;
    Døme
    • drive arbeidsfolket for hardt;
    • dei dreiv oss til å gjere det;
    • ho dreiv gjennom lovframlegget;
    • drive prisane i vêret;
    • bli driven til vanvit;
    • vi dreiv spøken for langt
  8. gå rundt utan eit bestemt mål eller ærend;
    gå makeleg, slentre;
    Døme
    • drive att og fram;
    • gå og drive i gatene
  9. brukt for å uttrykkje at ei handling går føre seg akkurat no, eller at ho held eller heldt fram over eit lengre tidsrom;
    Døme
    • dei driv og legg ned butikkar overalt;
    • ho driv og skrapar is av ruta;
    • vi har drive og måla huset dei siste vekene

Faste uttrykk

  • drivande hundar
    hunderasar som er spesielt godt eigna til å spore opp og jage vilt;
    hundar som jaktar på vilt ved å forfølgje det
  • drive dank
    vere utan arbeid eller sysselsetjing;
    late seg;
    dovne seg
    • drive dank heile ferien;
    • eg vil ikkje bli gåande og drive dank heile livet
  • drive det langt
    nå langt innanfor eit felt eller i eit yrke
    • han kunne ha drive det langt i tennis;
    • dei siste åra har dei drive det langt i å utvikle teknologi for utnytting av vasskraft
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • drive det til som journalist;
    • eg burde ha drive det til noko større og gjort han stolt
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram blomstrar
  • drive med
    • vere sysselsett med;
      arbeide med
      • kva driv du med for tida?
      • drive med eksport
    • gjere jamleg eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • drive med handball;
      • drive med narkotika
    • halde på med;
      gjere;
      drive på med
  • drive på
    arbeide hardt;
    halde fram
    • dei dreiv på som aldri før;
    • han aksepterte ikkje avslaget og dreiv på
  • drive på med
    halde på med;
    gjere;
    drive med (3)
    • få drive på med det ein liker best
  • drive seg
    • presse seg sjølv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • det er ikkje sunt å drive seg sjølv så hardt
    • flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte frå bakken eller anna underlag
      • kvithaien driv seg gjennom vatnet ved å slå med den kraftige halen
  • drive til
    slå til
    • han dreiv til konkurrenten med fiskestonga