Nynorskordboka
ramme 3
ramma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rammaå ramme | rammar | ramma | har ramma | ram!ramma!ramme! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ramma + substantiv | ramma + substantiv | den/det ramma + substantiv | ramma + substantiv | rammande |
Opphav
av lågtysk ramenTyding og bruk
- råke, treffe, støyte på
Døme
- kula ramma ei bjørk
- utsetje for skadeleg eller lei påverknad
Døme
- han vart ramma av ein sjukdom;
- skattebører rammar urettvist
- brukt som adjektiv: slåande, treffande
Døme
- rammande kritikk