Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
72 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

utvise

verb

Betydning og bruk

  1. nekte fortsatt adgang;
    gi (midlertidig) utestengelse;
    Eksempel
    • de ble utvist fra landet etter å ha sonet straffen;
    • skolen utviste eleven i tre dager
  2. legge for dagen;
    gå fram, vise (2, 4)
    Eksempel
    • utvise stor forsiktighet i omgang med giftige sprøytemidler
  3. i idrett: straffe en spiller og et lag ved at spilleren må forlate banen (midlertidig) og laget må spille med en spiller mindre
    Eksempel
    • bli utvist etter en stygg takling
Artikkelside

støte ut

Betydning og bruk

vise bort;
utelukke;
Se: støte
Eksempel
  • støte ut, straffe og fordømme;
  • vi vil ikke støte ut eldre arbeidstakere
Artikkelside

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. føre noe inn i, i mot eller gjennom noe med stor kraft;
    Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • han støter spydet i målskiva
  2. føre noe vekk fra seg med stor kraft;
    Eksempel
    • de støtte båten fra land;
    • støtte kule;
    • de støtte opp døra
  3. knuse med noe hardt
    Eksempel
    • støte hull på isen med en jernstang;
    • støte krydderet i stykker i en morter
  4. treffe en hindring;
    renne mot noe;
    Eksempel
    • båten støtte på grunn;
    • bilene støtte sammen
  5. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i et horn;
    • støte i nesen
  6. gjøre noen fornærmet;
    forulempe, krenke
    Eksempel
    • jeg mente ikke å støte deg;
    • bli støtt over noe
    • brukt som adjektiv:
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
    • forslaget støter an mot de etiske retningslinjene
  • støte bort
    vise bort;
    stenge ute
    • de vil ikke støte bort noen kunder
  • støte fra seg
    1. markere avstand til;
      ikke ville være sammen med
      • støte fra seg store velgergrupper;
      • hun støter barna sine fra seg
    2. om organ: ikke lage naturlig forbindelse med;
      ikke ta opp i seg
      • kroppen støtte fra seg den nye nyren
  • støte mot
    1. komme borti;
      råke (4, 1)
      • spaden støter mot en stein;
      • skroget støtte mot isfjellet
    2. komme i konflikt med
      • dette støter mot gamle tradisjoner;
      • forslaget støtte mot loven
  • støte opp til
    ligge rett ved
    • vidda støter opp til noen høye topper
  • støte på
    tilfeldig treffe på
    • jeg støtte på en kollega på festen i går
  • støte sammen
    bli sterkt uenig
    • de støtte sammen over budsjettet
  • støte til
    komme i tillegg
    • flere problemer støtte til
  • støte ut
    vise bort;
    utelukke
    • støte ut, straffe og fordømme;
    • vi vil ikke støte ut eldre arbeidstakere
Artikkelside

steine

verb

Betydning og bruk

kaste stein på, særlig for å straffe, jage eller drepe;
jamfør steining
Eksempel
  • bli steinet til døde
  • brukt som adjektiv:
    • den steinede kvinnen
Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

  1. gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
    Eksempel
    • ta tauet;
    • ta fatet og sett det på bordet;
    • hun tok hardt i armen min;
    • ta fram koppene;
    • han har tatt opp lekene fra gulvet;
    • han tar boka ut av bokhylla;
    • hun tok duken av bordet
  2. fange;
    få tak i
    Eksempel
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • tyvene ble tatt;
    • ta noen på fersk gjerning
  3. tilegne seg;
    skaffe, hente;
    kreve;
    stjele
    Eksempel
    • ta det en kan få;
    • ta lærdom av noe;
    • ta hjem varer;
    • hvor skal jeg ta penger fra?
    • sitatet er tatt fra Bjørnson;
    • de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
    • banken tok høy rente;
    • ta kr 500 for turen;
    • ta lommeboka fra noen;
    • forskere som tar andres ideer
  4. få kontroll over;
    tiltvinge seg;
    erobre
    Eksempel
    • ta en by;
    • ta over styre og stell;
    • de tok festningen;
    • de har tatt makten i landet;
    • ta kommandoen;
    • ta noe i besittelse;
    • hun tar roret;
    • faen ta deg!
    • han tok henne med vold
  5. banke opp;
    straffe;
    drepe;
    slakte
    Eksempel
    • bare vent, jeg skal nok ta deg!
    • reven tok hønene;
    • vi skal ta grisen i morgen
  6. få til å forsvinne;
    fjerne
    Eksempel
    • nabohuset tok all utsikten;
    • ta luven fra konkurrentene;
    • ta blindtarmen;
    • ta stingene;
    • ta noe vekk
  7. føre inn i en ny tilstand;
    overmanne, gripe
    Eksempel
    • sinnet tok henne;
    • gråten tar ham
  8. komme borti;
    berøre, nå
    Eksempel
    • ikke ta på maleriet!
    • ta seg i håret;
    • hun tok seg for pannen;
    • hun har aldri tatt i et ratt;
    • flyet tok bakken;
    • de tar land lenger mot nord
  9. virke på en overflate;
    kjennes, merkes;
    slite
    Eksempel
    • høvelen tar dårlig;
    • de nye skoene tar over vristen;
    • sola tok godt;
    • sykdommen hadde tatt på henne;
    • oppstigningen tar på kreftene
  10. føre til et bestemt resultat
    Eksempel
    • epidemien tok livet av mange;
    • arbeidet tar nesten knekken på ham
  11. utføre en oppgave;
    lage, gjøre;
    fotografere
    Eksempel
    • ta oppvasken;
    • han tok en kopi;
    • de tok mange bilder i ferien
  12. ha evne til å klare;
    mestre
    Eksempel
    • hun tar alt med en gang;
    • sjekta tar sjøen best
  13. vinne, oppnå
    Eksempel
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk
  14. gjøre bruk av
    Eksempel
    • ta noe som mønster;
    • ta tiden til hjelp;
    • jeg vil ikke ta det ordet i min munn
  15. velge blant flere muligheter;
    plukke ut
    Eksempel
    • hvilken lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen i lære hos seg;
    • ta noen som vitne;
    • du tar vel en sjekk?
    • hver tar sin, så tar jeg min
  16. få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
    Eksempel
    • ta tran;
    • ta jernpiller;
    • de tok en matbit før de dro;
    • jeg har tatt meg en dram
  17. Eksempel
    • ta mål;
    • ta temperaturen;
    • ta pulsen
  18. ha en viss utstrekning i tid eller rom
    Eksempel
    • reisen tok lang tid;
    • turen tar en uke;
    • sofaen tar stor plass
  19. ha plass til;
    romme
    Eksempel
    • flasken tar en liter;
    • salen kan ta 450 personer
  20. bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
    Eksempel
    • ta til skogs;
    • ta til venstre;
    • ta veien over heia;
    • ta skipet inn fjorden;
    • ta los om bord;
    • de tok trappa i to sprang;
    • ta toget;
    • hun tok sykkelen til butikken
  21. reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
    forstå, tolke
    Eksempel
    • ta det med ro;
    • han tar alt med et smil;
    • de tok det tungt;
    • ta feil;
    • han tok det med fatning;
    • hun tok det de sa bokstavelig;
    • ta noe på den rette måten;
    • ta noen med det gode;
    • de tok henne for en annen
  22. brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
    utføre en bestemt handling
    Eksempel
    • ta stilling til noe;
    • ta avstand fra noe;
    • ta ordet;
    • ta følgene;
    • hun tok mot til seg;
    • ta til gjenmæle;
    • ta i ed;
    • ta sjansen;
    • ta hevn;
    • ta avskjed;
    • ta eksamen;
    • ta seg en tur;
    • ta til våpen
  23. brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
    utvikle
    Eksempel
    • ta form;
    • ta fyr;
    • treet tok skade
  24. brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
    Eksempel
    • jeg tar og går ut
  25. i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
    kreve en viss form av et tilknyttet ord
    Eksempel
    • et verb som tar objekt;
    • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

  • ta av
    1. fjerne (fra)
      • ta av lokket;
      • han tok av lua;
      • han ble tatt av saken
    2. gi ly
      • skogen tar av for vinden
    3. spakne
      • vinden tar av
    4. gå ned i vekt
      • ta av tre kilo;
      • han har tatt av litt i det siste
    5. begynne å stige for alvor;
      nå de store høyder
      • det var i fjor at salget virkelig tok av
    6. legge til side;
      holde av;
      reservere
      • ta av en vare til noen en kjenner;
      • de har tatt av noen plasser på første benk
    7. lette fra bakken
      • flyet tok av
    8. vike av fra en retning
      • ta av til høyre i krysset
  • ta av seg
    kle av seg
  • ta etter
    herme etter;
    etterligne, kopiere
  • ta for seg
    1. snakke alvorlig med;
      formane
      • han tok sønnen for seg
    2. forsyne seg godt
      • hun tok for seg av godsakene
    3. ha som emne;
      drøfte
      • foredraget tok for seg det siste krigsåret
  • ta i
    anstrenge seg;
    gjøre en innsats
  • ta igjen
    1. nå igjen;
      innhente
      • syklisten tok meg igjen
    2. gjøre motstand;
      hevne
      • barn som aldri tar igjen når de blir slått
    3. gjøre opp for;
      kompensere
      • ta igjen for mange dårlige år
  • ta imot
    1. fange opp;
      motta
      • han tar imot ballen
    2. ønske velkommen (og slippe inn)
      • ta imot gjestene
    3. finne seg i å få
      • han tok ofte imot juling
  • ta med
    1. føre med seg;
      la få være med
      • han tok med seg sykkelen på toget;
      • ta med barna til byen
    2. inkludere i en helhet;
      ta hensyn til;
      regne med
      • vi tar med oss alt det positive
  • ta opp
    1. gi plass til (på skole)
      • ta opp elever
    2. skaffe seg ved å låne
      • ta opp lån
    3. legge fram (en sak eller lignende)
      • ta opp noe til drøfting;
      • ta opp problemet med ledelsen
    4. gjøre opptak av lyd eller bilde
  • ta over
    1. ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
      • ta over gården etter foreldrene
    2. ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
      • ta over som justisminister
    3. komme i stedet for
      • automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
  • ta på
    føre med seg slit og strev
    • det tar på å være på reise hele tiden
  • ta på seg
    1. kle på seg
    2. si seg villig til å ta ansvar for;
      påta seg
      • ta på seg en oppgave;
      • hun tok på seg skylden
  • ta rede på
    finne ut
    • ta rede på hvem som eier bilen
  • ta seg
    bli drektig
  • ta seg av
    1. gjøre, utføre
      • ta seg av alt det praktiske
    2. ha omsorg for
      • de tok seg av sin gamle far
  • ta seg for
    gripe etter noe å holde seg i;
    finne feste
    • hun snublet og måtte ta seg for
  • ta seg fram
    bevege seg framover
    • ta seg fram i dyp snø
  • ta seg inn
    1. komme seg inn
      • de tok seg inn gjennom vinduet
    2. få igjen krefter;
      samle seg
      • ta seg inn etter VM
  • ta seg opp
    1. bli bedre;
      rette seg
    2. bli sterkere;
      øke
      • vinden tok seg opp
  • ta seg til
    (begynne å) gjøre;
    foreta seg
    • hva skal vi ta oss til?
  • ta seg ut
    1. drive seg til det ytterste
    2. arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
      • dette tar seg dårlig ut
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • ta ut
    1. hente ut (gode, verdi eller lignende)
      • ta ut penger;
      • ta ut pensjon;
      • hun tok ut fem feriedager
    2. velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
      • ta ut laget
    3. skaffe offentlig kunngjøring om
      • ta ut skilsmisse;
      • ta ut tiltale
Artikkelside

buksevann, buksevatn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. vann som blir helt i buksa til noen for å mobbe eller straffe
  2. i overført betydning: ubehagelig opplevelse
    Eksempel
    • Spania fikk buksevann da de tapte mot Japan
Artikkelside

straffemåte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måte å straffe på
Eksempel
  • fengselsstraff eller samfunnsstraff er straffemåter
Artikkelside

straffe seg

Betydning og bruk

være eller føre til plage;
Eksempel
  • det straffer seg å si noe slikt
Artikkelside

straffereaksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tiltak satt i verk for å straffe lovbryter
Artikkelside

straffetiltak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tiltak iverksatt for å straffe;
sanksjon
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

utvise

utvisa

verb

Tyding og bruk

  1. nekte vidare opphald;
    gje (mellombels) utestenging;
    Døme
    • utvise den spionmistenkte frå landet;
    • eleven vart utvist frå skulen i tre dagar
  2. i idrett: straffe ein spelar og eit lag gjennom at spelaren må forlate bana (mellombels), og at laget må spele med ein spelar mindre
    Døme
    • bli utvist etter ei fæl takling
Artikkelside

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Tyding og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikkje lang;
    Døme
    • eit kort vegstykke;
    • ei kort bukse;
    • ha kortare veg enn før;
    • vere best på dei kortaste distansene
  2. med små mellomrom, i snøgt tempo
    Døme
    • ha kort pust
  3. om framstilling, stil: i eller med få ord
    Døme
    • ei kort melding
  4. ikkje seig eller smidig
    Døme
    • deigen vart så kort
  5. om svar: stuss (4;
    Døme
    • svare kort

Faste uttrykk

  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre
  • kome til kort
    ikkje strekkje til;
    mislykkast
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • trekkje det kortaste strået
Artikkelside

døme 2, dømme

døma, dømma

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Tyding og bruk

  1. felle dom (1, 1) i ei rettssak
    Døme
    • bli dømd for tjuveri;
    • døme nokon til samfunnsstraff;
    • han vart dømd til to år i fengsel;
    • domaren dømer dei til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømde
  2. peike ut vinnaren eller passe på at reglane vert følgde i ein konkurranse
    Døme
    • døme i VM-sluttspelet;
    • døme i ein musikkonkurranse;
    • domaren dømde straffe til bortelaget
  3. gjere seg opp ei meining om;
    Døme
    • døme ut frå eigne preferansar;
    • etter alt å døme kjem dette til å gå bra;
    • etter smaken å døme må dette vere solbærsaft
  4. setje seg til doms over;
    Døme
    • døme andre strengare enn seg sjølv
    • brukt som adjektiv
      • ha ei dømande haldning

Faste uttrykk

  • den dømande makta
    domstolane
    • den dømande makta er uavhengig av den lovgjevande og den utøvande makta
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    1. vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    2. vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    utan mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    1. bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    2. krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke eller vane, til dømes depresjon eller rus, som plagar ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside

steine

steina

verb

Tyding og bruk

  1. kaste stein på, særleg for å straffe, jage eller drepe;
    jamfør steining
    Døme
    • bli steina til døde
    • brukt som adjektiv:
      • ei steina kvinne
  2. setje søkkjestein på
    Døme
    • steine nota
Artikkelside

buksevatn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. vatn som blir helt i buksa til nokon for å mobbe eller straffe
  2. i overført tyding: ubehageleg oppleving
    Døme
    • skremme buksevatn på regjeringa
Artikkelside

straffe 2

straffa

verb

Opphav

av straff

Tyding og bruk

  1. gje straff, refse eller tukte for ei misgjerd
    Døme
    • faren straffa barna strengt når dei var ulydige
  2. døme for lovbrot
    Døme
    • den tiltalte er ikkje straffa før
  3. i idrett: gjere betre eller overgå
    Døme
    • straffe den gamle rekorden med 2 tidels sekund;
    • i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

  • straffe nokon på pungen
    straffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
  • straffe seg
    vere eller føre til plage
    • det straffar seg å seie noko slikt
Artikkelside

straffe seg

Tyding og bruk

vere eller føre til plage;
Sjå: straffe
Døme
  • det straffar seg å seie noko slikt
Artikkelside

straffereaksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tiltak sett i verk for å straffe ein lovbrytar
Artikkelside

straffetiltak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tiltak sett i verk for å straffe;
sanksjon
Artikkelside