Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

stylte 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stiltre

Betydning og bruk

  1. mest i flertall: stang med fottrinn et stykke oppå, som en setter foten på og gå med, hevet over bakken
    Eksempel
    • gå på stylter;
    • klovnene gikk rundt på stylter
  2. påle som bygning over vann står på
    Eksempel
    • hyttene er plassert på stylter over vannet

stille seg

Betydning og bruk

gå forsiktig;
liste seg;
stiltre seg;
Se: stille
Eksempel
  • de stiller seg fram;
  • hun klarte å stille seg innpå ham

stille 4

verb

Opphav

norrønt stilla

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tablettene stilte de verste smertene
  2. Eksempel
    • det ble sagt at hun kunne stille blod

Faste uttrykk

  • stille seg
    gå forsiktig;
    liste seg;
    stiltre seg
    • de stiller seg fram;
    • hun klarte å stille seg innpå ham

Nynorskordboka 6 oppslagsord

 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. kvar av dei åtskilde, leddelte delane av foten hos menneske og dyr
    Døme
    • skade ei tå;
    • stå på tærne for å rekke opp;
    • stiltre seg på tå for ikkje å uroe
  2. fremste del av sko eller strømpe
    Døme
    • sko med spiss tå;
    • ha hol på tåa

Faste uttrykk

  • frå topp til tå
    frå øvst til nedst
    • dei er kledd i grønt frå topp til tå
  • gå på tærne for nokon
    vere forsiktig for ikkje å irritere nokon
  • lett på tå
    med lette steg
  • på tå hev
    1. på tærne
      • stå på tå hev
    2. i skjerpa, vaken tilstand
      • spelarane var på tå hev frå kampstart
  • trø nokon på tærne
    kome for nær innpå einemerka eller rettane til nokon;
    støyte, fornærme, krenkje eller plage nokon

stylte 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør stiltre

Tyding og bruk

  1. mest i fleirtal: stong med fotsteg eit stykke oppå, der ein kan setje foten og gå heva over bakken
    Døme
    • gå på stylter;
    • akrobatene gikk rundt på stylter
  2. påle (1 som bygnad står på over vatn
    Døme
    • hyttene stod på stylter over vatnet

stille seg

Tyding og bruk

gå varsamt;
liste seg;
stiltre seg;
Sjå: stille
Døme
  • dei stiller seg fram;
  • ho stilte seg over golvet;
  • han prøvde å stille seg innpå dei

stille 4

stilla

verb

Opphav

norrønt stilla; av still (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tablettane stilte dei verste smertene
  2. Døme
    • det vart sagt at ho kunne stille blod
  3. setje på eit visst punkt;
    Døme
    • stille klokka;
    • stille forgassaren
  4. stemme eit instrument
    Døme
    • stille fela

Faste uttrykk

  • stille klokka etter noko/nokon
    vite kva klokkeslett det er ut frå noko som skjer regelbunde eller på eit fast tidspunkt
    • eg kan stille klokka etter toget;
    • han levde så regelbunde at naboane kunne stille klokka etter han
  • stille seg
    gå varsamt;
    liste seg;
    stiltre seg
    • dei stiller seg fram;
    • ho stilte seg over golvet;
    • han prøvde å stille seg innpå dei

stultre

stultra

verb

Opphav

samanheng med stiltre

Tyding og bruk

gå stivt og ustøtt

stjoltre

stjoltra

verb

Opphav

samanheng med stiltre

Tyding og bruk

gå stabbande og ustøtt med stive føter