Bokmålsordboka
påle
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en påle | pålen | påler | pålene |
Opphav
norrønt páll; jamfør latin palus ‘påle’Betydning og bruk
stolpe, staur, stokk (som er drevet ned i grunnen);
Eksempel
- tilbygget står på påler i sjøen
Faste uttrykk
- stå som en pålestå støtt;
være pålitelig og sikker- han står som en påle i arbeiderbevegelsen