Nynorskordboka
stiltre
stiltra
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å stiltraå stiltre | stiltrar | stiltra | har stiltra | stiltr!stiltra!stiltre! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
stiltra + substantiv | stiltra + substantiv | den/det stiltra + substantiv | stiltra + substantiv | stiltrande |
Opphav
kanskje samanheng med norrønt stjǫlr ‘bakende’, eigenleg ‘gå med stive føter’Tyding og bruk
gå varleg, liste (seg)
Døme
- stiltre seg ut av rommet