Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

pryde

verb

Opphav

norrønt prýða

Betydning og bruk

gjøre vakker;
stase opp;
Eksempel
  • bordet var prydet med markblomster;
  • han pryder de nye frimerkene

pynte

verb

Betydning og bruk

sette pynt (2;
ordne, gjøre penere, utsmykke
Eksempel
  • pynte i stua;
  • pynte en kake

Faste uttrykk

  • pynte bruden
    framstille noe så bra som mulig;
    forskjønne
    • eieren av skisenteret ser ingen grunn til å pynte bruden for potensielle kjøpere
  • pynte opp
    gjøre penere;
    stase opp
    • pynte opp hjemmet med planter
  • pynte på
    glatte over (uheldig utsagn);
    forbedre
    • pynte på rekorden
  • pynte seg
    ta på seg pene klær (og smykker, sminke)

pynte opp

Betydning og bruk

gjøre penere;
stase opp;
Se: pynte
Eksempel
  • pynte opp hjemmet med planter

rigge

verb

Betydning og bruk

  1. utstyre fartøy med rigg (1)
    • brukt som adjektiv
      • en solid rigget skute
  2. gjøre klar for;
    Eksempel
    • rigge seg ut;
    • rigge seg til;
    • rigge scenen

Faste uttrykk

  • rigge ned
    ta ned
    • rigge ned mastene;
    • de rigget ned utstyret
  • rigge opp
    sette opp;
    stelle i stand
    • rigge opp utstyr
  • rigge til
    gjøre klar
    • rigge til et langbord

jugle

verb

Opphav

av engelsk juggle; beslektet med sjonglere

Betydning og bruk

stase ut på en smakløs måte
Eksempel
  • jugle seg til

utstaffere

verb

Betydning og bruk

stase opp, staffere ut;
som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
  • hun er altfor utstaffert

stusse 1

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som stusse (2

Betydning og bruk

  1. klippe kortere
    Eksempel
    • stusse hår og skjegg;
    • stusse hekken
  2. pynte, stase (seg)
    Eksempel
    • stusse seg til festen

stase

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • stase (seg) opp, til, ut

fiffe

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • fiffe opp entreen;
  • fiffe seg opp

Nynorskordboka 13 oppslagsord

pryde

pryda

verb

Opphav

norrønt prýða

Tyding og bruk

gjere vakker;
stase opp;
Døme
  • duken var prydd med gullsaum;
  • ho pryder framsida av boka

pynte

pynta

verb

Tyding og bruk

setje pynt (2;
ordne, stelle i stand, pryde
Døme
  • pynte i stova;
  • pynte ei kake

Faste uttrykk

  • pynte brura
    framstille noko så bra som mogleg;
    forskjønne
    • eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal
  • pynte opp
    gjere penare;
    stase opp
    • kjøpe ting til å pynte opp heimen med
  • pynte på
    mildne (ei uheldig utsegn);
    gjere (noko) betre enn det er
    • pynte på rekorden
  • pynte seg
    ta på seg pene klede (og smykke, sminke)

pynte opp

Tyding og bruk

gjere penare;
stase opp;
Sjå: pynte
Døme
  • kjøpe ting til å pynte opp heimen med

rigge

rigga

verb

Tyding og bruk

  1. utstyre fartøy med rigg (1)
    • brukt som adjektiv
      • ei solid rigga skute
  2. gjere klar for;
    kle, pynte, stase
    Døme
    • rigge seg ut;
    • rigge seg til;
    • rigge scena;
    • riggar for ny drift

Faste uttrykk

  • rigge ned
    ta ned
    • rigge ned master;
    • dei rigga ned utstyret etter konserten
  • rigge opp
    setje opp
    • rigge opp utstyr
  • rigge til
    gjere klar

interpolere

interpolera

verb

Opphav

frå latin , opphavleg interpolare ‘stase opp, friske opp, forfalske’

Tyding og bruk

  1. skyte inn ord, setningar eller heile stykke i ein tekst
  2. i matematikk: slutte frå kjende funksjonsverdiar til mellomliggjande verdiar

jugle

jugla

verb

Opphav

av engelsk juggle; samanheng med sjonglere

Tyding og bruk

  1. stase ut på ein smaklaus måte
    Døme
    • jugle seg til
  2. gjere narrestrek;

utstaffere

utstaffera

verb

Tyding og bruk

stase opp, kle (overdrive og smaklaust)
Døme
  • utstaffere seg med allslags dingeldangel

stusse 2

stussa

verb

Opphav

frå tysk; same opphav som stusse (3

Tyding og bruk

  1. klippe stuttare
    Døme
    • stusse hår og skjegg;
    • stusse hekken
  2. Døme
    • stusse seg
  3. stelle til;

stase

stasa

verb

Tyding og bruk

gjere staseleg, pynte
Døme
  • stase (seg) opp, til, ut

staffere

staffera

verb

Opphav

gjennom lågtysk, tysk, frå gammalfransk av; italiensk stoffa ‘stoff’

Tyding og bruk

pryde, stase til;
jamfør utstaffere